Besøksavgift, turismeavgift eller turistskatt er delvis basert på prinsippet om brukerbetaling for lokale fellesgoder som besøkende benytter seg av. Slike avgifter er noen ganger også knyttet til miljøspørsmål og et mål om å begrense turismetrafikken.
De fleste europeiske land har lokale turismeavgifter, som vanligvis innkreves ved bruk av kommersielle overnattingstilbud. Noen få steder har avgifter også for dem som ikke overnatter, oftest for cruisepassasjerer. En utfordring med besøksavgifter knyttet til overnatting er at turistene betaler der de sover, men ikke nødvendigvis der de skaper utgifter.
Mange norske kommuner har økonomiske og praktiske utfordringer med turisme, blant annet som følge av sterk vekst i cruiseanløp, rundturer med bil og buss samt fritidsaktiviteter og camping i utmark, fjell og friområder. I flere kommuner synes utgiftene forbundet med turisme å være større enn inntektene. Vanlige utgifter ved omfattende turistbesøk er knyttet til avfallshåndtering, toaletter, parkering, beredskap innen helsetjenester/legevakt, redningstjenester, trafikkavvikling samt vedlikehold og slitasjereduserende tiltak i natur- og kulturlandskap.
Litteratur
Farstad, Eivind, Dybedal, Petter & Jacobsen, Jens Kr. Steen (2020) Finansiering av bærekraftige reisemål. Oslo: Transportøkonomisk institutt – Norsk senter for samferdselsforskning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.