Bedřich Smetana var en tsjekkisk komponist, pianist, dirigent og kapellmester. Smetana regnes som grunnleggeren av den tsjekkiske nasjonalmusikken og var, ved siden av Antonin Dvořák, dens betydeligste representant på 1800-tallet. Blant hans mest kjente verk er det symfoniske diktet Moldau og operaen Bruderovet (også kjent som Den solgte brud eller Brudekjøpet, tsjekkisk «Prodaná nevěsta», engelsk «The Bartered Bride»).
Bedřich Smetana
Faktaboks
Bedřich Smetana
- Uttale
- smˈetana
- Født
- 2. mars 1824, Litomyšl, Böhmen (nå Tsjekkia)
- Død
- 12. mai 1884, Praha, Böhmen (nå Tsjekkia)
Bedřich Smetana (1824–1884)
Estetikk
Smetanas musikalske bakgrunn er å finne i nasjonalromantikkens tsjekkiske musikk i tillegg til den såkalte «nytyske skole» med Franz Liszt, Hector Berlioz og Richard Wagner. Til Smetanas stil hører også hans melodiske friskhet og spontanitet, paret med en harmonisk og formell nonchalanse, ofte med korte folkemusikalske melodier og populære danserytmer.
Et ytterligere særtrekk ved Smetanas musikk er at de aller fleste av hans senere verk er programmusikk. Bortsett fra hans operaer er hans komposisjoner knyttet til landskapsbeskrivelser og et musikalsk program, som regel med bakgrunn i hans liv og biografi.
Inspirasjonen fra Liszt
Smetana besøkte Liszt i Weimar i 1857, og det ble et vendepunkt for ham. På sommeren fikk han oppleve Liszts symfoniske dikt Ein Faust-Symphonie og Die Ideale – begge verker uroppført i Weimar i september 1857. Møtet ble en nyorientering for Smetana, spesielt når det gjaldt hans orkestermusikk, ikke bare når det gjelder det rent strukturelle, men også det idémessige innholdet. Mens Smetanas programmusikk frem til da hadde hatt mer preg av musikalsk illustrasjon, oppdaget han Liszts syntese mellom musikk og litterært innhold. Som resultat skapte Smetana tre symfoniske dikt – alle komponert mens han var dirigent i Gøteborg: Richard III, Wallensteins leir og Håkon Jarl fra henholdsvis 1858, 1859 og 1861.
Påvirkningen fra Liszt førte til at Smetana gikk fra å komponere salongpreget musikk til å framstå som en moderne ny-romantiker. Han viste seg også fullt kapabel til å skape større symfoniske verk.
Fra 1862 var Smetana i all hovedsak opptatt av å skrive operaer. Med unntak av noen få mindre komposisjoner skrev han ikke orkesterverk igjen før i 1872, da han skapte sitt berømte Mitt fedreland (Má vlast). Dette var det første modne større verket av Smetana som ikke er knyttet til et tekstlig program. Samtidig viser Mitt fedreland musikalske ideer som er betydelig djervere enn de Smetana hadde komponert tidligere.
Kammermusikk
Bortsett fra en fantasi for fiolin og klaver fra ungdomsårene komponerte Smetana bare fire verk med kammermusikk. Selv om de bare var fire, så var dette verk av stor personlig betydning for Smetana.
Det første var en klavertrio i g-moll fra 1855, som ble komponert like etter at hans datter Bedřiška døde. Stilistisk er trioen preget av Robert Schumanns musikk i tillegg til enkelte hint fra Liszt. Grunnpreget i trioen er dypt elegisk. Allikevel er den langt fra preget av tungsinn og tristhet; den inneholder blant annet en gnistrende god polka, som er et av hans fineste verk.
Det skulle ta 20 år før han skapte et nytt kammermusikkverk: strykekvartetten i e-moll fra 1876 med undertittelen Fra mitt liv. Smetana anså dette som et biografisk stykke kammermusikk.
Strykekvartett nr. 2 fra 1882–1883 ble komponert under Smetanas sykdomstid på slutten av livet. Til tross for å være mer eller mindre døv og mot legenes advarsel mot å komponere, skrev han verket i korte avsnitt og bruddstykker.
Mellom de to strykekvartettene skrev han også en duett for fiolin og klaver, Fra mitt hjemland, med en både melankolsk og samtidig glad grunnstemning med en sterk tilknytning til tsjekkisk folkemusikk.
Operaene
Smetanas åtte operaer, sammen med de symfoniske diktene i Mitt fedreland, anses for å ha lagt grunnlaget for den tsjekkiske klassiske musikkens kanon. Operaen Libuše sammen med første satsen, Vyšehrad, i Mitt fedreland, regnes av mange som selve kvintessensen av tsjekkisk musikk.
Størst lykke har operaen Bruderovet fra 1866 hatt. Den særegne og naturfriske musikken er preget av tsjekkisk folkevise og folkedans, noe som gjorde at Bruderovet har blitt oppfattet som en nasjonalopera av tsjekkerne. Samtidig har operaen oppnådd et stort internasjonalt publikum.
Biografi
Smetana studerte musikk med sin far som var en habil amatørfiolinist. Han tok også tidlig klaverundervisning hos en profesjonell pianist og spilte offentlig allerede seks år gammel, i 1830. Han fortsatte klaver- og musikkteoristudiene med J. Proksch, og 24 år gammel, i 1849, startet han en klaverskole i Praha, etter oppfordring av Franz Liszt. Smetana ble etter hvert kjent for sitt klaverspill, og fremfor alt ble han beundret for sine tolkninger av Frédéric Chopin.
I Praha møtte han Hector Berlioz, og da Clara og Robert Schumann besøkte byen i 1846, fikk han treffe dem. Begge uttalte seg positivt om et av Smetanas første større verker, klaversonaten i g-moll. Kontakten med Clara og Robert Schumann fortsatte, og i 1852 sørget Clara for at noen klaverstykker av Smetana ble trykket og utgitt.
I 1856 komponerte Smetana sine første symfoniske dikt, samtidig som han ble utnevnt til dirigent for symfoniorkesteret i Gøteborg, en stilling han hadde frem til 1861. I Gøteborg introduserte Smetana Liszts og Wagners verk i tillegg til større kor- og orkesterverk av Schumann, Wolfgang Amadeus Mozart, Felix Mendelssohn-Bartholdy og Niels Wilhelm Gade.
Etter å ha kommet tilbake til Praha ble Smetana dirigent for korselskapet Hlahol. Han virket som musikkritiker, og i tillegg ledet han en musikkskole i 1863 til 1866. Samtidig ble han fra 1862 en av drivkreftene bak etableringen av nasjonaloperaen i Praha.
For nasjonaloperaen skrev Smetana sin første opera, Brandenburgerne i Böhmen, i 1863. Denne ble fremført i Praha i 1866. Operaen var sterkt påvirket av Wagner. Men med sin andre opera, Bruderovet, ble Smetana kjent som en ekte tsjekkisk komponist, med musikk fylt av sprudlende livsglede og gjennomsyret av den tsjekkiske folkemusikkens grunnstemning. Med Bruderovet hadde Smetana skapt den tsjekkiske nasjonaloperaen, samtidig som han slo igjennom for fullt hos både operapublikummet og hos de brede lag av det tsjekkiske folket. Resultatet ble at Smetana fikk stillingen som første kapellmester ved nasjonaloperaen i Praha.
I 1874 begynte hans helse å svekkes. Han var tvunget til å si opp stillingen som dirigent og ble totalt døv i løpet av 1874. Til tross for dette maktet han å skape sitt aller meste kjent verk, de seks symfoniske diktene Mitt fedreland, der den kjente Moldau inngår. Mot stor motstand og mange vanskeligheter fikk han likevel oppleve innvielsen av det nye nasjonalteatret i Praha i 1881. Smetana opplevde innvielsen som en personlig seier.
Hans livsavslutning ble imidlertid en tragedie med dype depresjoner og tydelige mentale problemer som gradvis ble sterkere og sterkere. Fra 1883 måtte han flytte til et asyl i Praha der han døde sommeren 1884.
Verk i utvalg
Symfoniske dikt
- Richard III op. 11, 1858
- Wallensteins leir op. 14
- Håkon Jarl op. 16, 1861
- Mitt fedreland (Má vlast), 1874/1879, uroppført i 1882
Mitt fedreland har følgende satser:
- Vyšehrad, 1864, uroppført i 1875
- Moldau (Vltava), 1874, uroppført i 1875
- Šárka, 1875, uroppført i 1877
- Fra Böhmens enger og lunder, 1875, uroppført i 1876
- Tábor, 1878, uroppført i 1880
- Blaník, 1879, uroppført i 1880
Ouverturer og andre orkesterverk
Kammermusikk
- Fantasi over en tjekkisk vise for fiolin og klaver, 1842/1843
- Klavertrio i g-moll op. 15, 1855
- Strykekvartett nr. 1 i e-moll, Fra mitt liv, 1876
- Fra mitt hemland, to duetter for fiolin og klaver, 1880
- Strykekvartett nr. 2 i d-moll, 1882/1883
Orgelmusik
Klavermusikk – fire til åtte hender
Klavermusikk – to hender
- Sonate g-moll, 1846
- 2 etyder, a-moll og C-dur, 1846
- Polka i Ess-dur, 1846
- 6 karaktersstykker, op. 1
- Romanse i B-dur, 1848
- Caprice i g-moll, 1848
- 6 albumblad, op. 2, 1849
- 6 albumblad, 1849
- Albumblad i B-dur, 1849
- Albumblad op. 3, 1849
- 3 salongspolkaer op. 7, 1854
- 3 poetiske polkaer op. 8, 1854
- Polka i f-moll, rundt 1854
- Minner fra Böhmen i form av polkaer, 1859-1860
- Konsertfantasi over tjekkiske folkviser i C-dur, 1862
Opera
- Branderbungerne i Böhmen, opera i tre akter, tekst av Karel Sabina, 1862/1863, uroppført i 1866
- Bruderovet (Prodaná nevěsta), opera i tre akter, tekst av Karel Sabina, 1864/1866, uroppført i 1866 (endelig form i 1870)
- Dalibor, opera i tre akter, tysk tekst av Josef Wenzig, oversatt til tsjekkisk av Ervín Špindler, 1866/1867, uroppført i 1868
- Libuše, opera i tre akter, tysk tekst av Josef Wenzig, oversatt til tsjekkisk av Ervín Špindler, 1869/1872, uroppført i 1881
- De to enkene, komisk opera i to akter, tekst av Emanuel Zungel etter F. Mallefille, 1873/1874, uroppført i 1874 (endelig form i 1878)
- Kysset, opera i to akter, tekst av Eliška Krásnohorská, 1875/1876, uroppført i 1876
- Hemmeligheten, komisk opera i tre akter, tekst av Eliška Krásnohorská, 1877/1878, uroppført i 1878
- Djevelens mur, komisk-romantisk opera i tre akter, tekst av Eliška Krásnohorská, 1879/1882, uroppført i 1882
I tillegg: korverk og sanger
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Clapham, John. Smetana, 1972, isbn 0-460-03133-3
- Honolka, Kurt. Bedrich Smetana, 1986, isbn 91-85846-66-X
- Large, Brian. Smetana, 1970, isbn 0-7156-0512-7
- St. Pierre, Kelly (2017). Bedrich Smetana: Myth, Music, and Propaganda. Boydell & Brewer Ltd
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.