Bagdad

Bagdad ligger i krysspunktet mellom tradisjonelt viktige handelsruter. Tigris har gjennom historien vært en viktig transportåre, mot nordøst går veier til Iran, mot vest til Syria og sørvest til Den arabiske halvøy.

Arkeologiske funn viser at området som i dag er Bagdad var befolket av ulike grupper lenge før det ble erobret av araberne i 637. Det var senteret i Mesopotamia, den tidligste menneskelige sivilisasjonen, som hadde sitt utspring i det fruktbare sletteområdet mellom Tigris og Eufrat og etter hvert omfattet dagens Irak og deler av Syria og Tyrkia. De to elvene skiftet ofte kurs, men utviklingen av kunstig irrigasjon la grunnlaget for omfattende jordbruk her allerede 10 000 år fvt., med påfølgende befolkningsvekst og eksport av råvarer. Mesopotamia var stedet for avgjørende utviklinger i menneskehetens historie, som dyrking av korn, oppfinnelsen av hjulet, sammenhengende skrift, matematikk og astronomi. Det var sumererne som var de første som befolket området, etterfulgt av akkaderne og babylonerne. Ulike dynastier dominerte området før det ble erobret av muslimske arabere på 600-tallet.

Den eldste byen lå på østsiden av Tigris, men rundt 760 ble den flyttet over på vestsiden av kalifen al-Mansor, og byen ble senere hovedstad i Abbaside-kalifatet frem til dets fall i 1258. Bagdad ble i denne perioden en verdensby og nøt stor berømmelse spesielt under kalifen Harun al-Rashid (786–809), kjent fra Tusen og én natt. På 700- og 800-tallet var Bagdad en av verdens rikeste byer, og handelsskip fra India, Kina og Øst-Afrika la til i byens havner. Under kalifen Ma'mun (813–833) ble gamle greske verker oversatt til arabisk, sykehus og et observatorium ble grunnlagt i byen, som tiltrakk seg kunstnere og håndverkere.

Fra midten av 900-tallet ble abbaside-kalifatet gradvis svekket på grunn av intern strid og dårlige avlinger etter at irrigasjonssystemet ble forsømt. Mongolenes invasjon og herjing i 1258 ødela byen og landet omkring. Mange titalls tusen innbyggere ble slaktet ned, og mye av byens kulturelle rikdom ble brent og ødelagt. Da sjøveien til India ble oppdaget i 1498, ledet dette verdenshandelen andre veier, noe som var et ytterligere hardt slag for Bagdad.

Tyrkere og persere kjempet lenge om byen, men fra begynnelsen av 1800-tallet var byen underlagt Det osmanske riket. I 1917 ble byen erobret av britiske tropper, og i 1920 ble den hovedstad i den nyopprettede staten Irak. Byen fikk betydelige skader under Golfkrigen 1991, særlig ble industriområdene hardt bombet. Bagdads internasjonale lufthavn ble gjenåpnet i 2000 etter å ha vært stengt i ti år på grunn av FN-sanksjoner.

Byen fikk igjen betydelige skader i krigshandlinger 2003. Både i tiden mellom de to golfkrigene og etter 2003 har byen forfalt i betydelig grad på grunn av manglende vedlikehold, manglende investeringer og mange ødeleggende bombeangrep.