Aust-Agder (tidligere fylke)

Berggrunnen i Aust-Agder består i sin helhet av grunnfjell. Dette utgjør et lavt, men likevel relativt kupert skoglandskap ved kysten, et landskap som hever seg gradvis og rundt 100 kilometer fra kysten går over i høyfjell over 1000 meter over havet. Berggrunnen er dekket av forholdsvis sparsomme løsmasser, stort sett begrenset til sprekker og smådaler. Dette er bakgrunnen for at en relativt begrenset andel av arealet i fylket var dyrket jord, i 2015 bare 1,4 prosent av fylkets areal.

Geologisk finner man et skille i landskapet 20–30 kilometer fra kysten, i den markerte forkastningslinjen, den såkalte sørlandske breksjen, som løper parallelt med kysten. Utenfor denne består grunnfjellet av en utløper av den kompliserte bergartsenheten som kalles bamblekomplekset, der gneiser og granitter er fremtredende, vekslende med områder med gabbro, glimmerskifer og tallrike mindre forekomster av feltspat, kvarts og kvartsitt, foruten jernholdige malmer.

I dette kystbeltet er topografien uoversiktlig, med tallrike heier, vann og myrer. De høyeste åsene ligger jevnt over på 200–300 meter over havet lengst sørvest og nordøst, opptil 400-500 meter ved sjøen Nelaug sentralt i fylket. Den marine grensen ligger på omkring 100 meter over havet øst i det tidligere fylket og faller jevnt til om lag 40 meter lengst i sørvest. De skiftende geologiske og topografiske forholdene gir seg uttrykk i sterkt blandede skogtyper med innslag av praktisk talt alle de treslag som finnes i Norge. Det er likevel barskogen som dominerer. Ved kysten er det varmekjær løvskog med sterkt innslag av eik. Kysten er preget av små, krokete fjorder, viker og trange sund, og en vrimmel av øyer og skjær.

Nordvest for den sørlandske breksjen ligger et mer ensartet grunnfjellsstrøk bestående av gneis og granitt og med en strøkretning som har gitt dalfører med retning fra nord-sør til nordvest-sørøst. Lengst i vest går Setesdal med Otra som renner sørover inn i Vest-Agder og har munning i Kristiansand. Lenger øst løper Tovdalen med Tovdalselva som renner inn i Vest-Agder før den munner ut i Topdalsfjorden like øst for Kristiansand. I øst løper Arendalsvassdraget fra Telemark, som etter sammenløpet mellom Nisserelva og Fyreselva danner Nidelva som munner ut ved Arendal. Viktigste tilløp er Gjøv. Øst for Arendal er dalførene mindre markerte og vassdragene betydelig kortere. Aust-Agders dalfører er ofte forholdsvis trange og dypt nedskårne. Dette skaper flere steder hindre for samferdselen.

Setesdalsheiene og Austheiene utgjør fjelltraktene i den nordlige delen av det tidligere fylket. Disse når over skoggrensen som her ligger på rundt 900 meter over havet, barskoggrensen 100 meter lavere. De høyeste toppene i heiene når opp mot 1500 meter over havet (Sæbyggjenuten på grensen til Telemark; 1507 meter over havet). Vegetasjonen i de høyereliggende strøkene er vanligvis mer sparsom enn i tilsvarende områder på Østlandet; furu er dominerende tresort. I de lavereliggende strøkene, særlig i de østre dalførene, er det betydelig innslag av gran.

Mange fortidsminner vitner om tidlig og tett bosetting ved kysten. I folkevandringstiden på 400–500-tallet evt. skjøt den faste bosettingen fart i de indre bygdene i Agder. På 1300-tallet kom Agder etter hvert med i handel og sjøfart, senere også trelasteksport og bergverksdrift, og dette gav grunnlag for befolkningsvekst og byutvikling.

Aust-Agders andel av landets folkemengde nådde toppen med 4,2 prosent omkring 1890, da fylkets betydelige seilskipsfart stod på sitt høyeste, men andelen sank deretter helt frem til omkring 1970. I flere år i perioden 1890–1930 gikk fylkets befolkning tilbake også i absolutte tall; særlig gjelder det i årene fra 1890 til 1910, da det det sank fra henholdsvis 81 043 til 76 456 innbyggere. I 1970 hadde Aust-Agder bare 80 839 innbyggere, det vil si færre enn i 1890, og denne utviklingen hadde brakte fylkets andel av hele landets folkemengde ned til bare 2,1 prosent.

Fra slutten av 1960-årene hadde derimot befolkningen i Aust-Agder en vekst omtrent som i landet som helhet, tidvis også litt over, og fylkets andel av Norges befolkning var i 1990 økt til 2,3 prosent. Senere var befolkningsveksten i Aust-Agder litt svakere, og fylket hadde i 2018 et folketall på 117 222, eller 2,2 prosent av landets folkemengde. Den synkende andelen av landets befolkning avspeiles også i befolkningsutviklingen i tiårsperioden 2008–2018, da folkemengden i Aust-Agder økte med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig, mot 1,1 prosent i landet som helhet.

Befolkningsveksten i Aust-Agder fant i de senere årene særlig sted i kyststrøkene med unntak av Risør i nord. Her hadde Arendal en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,9 prosent årlig i årene 2008–2018. Dessuten fikk deler av Setesdal (Bykle i nord og Iveland og Evje og Hornnes i sør), etter å ha hatt den relativt sett sterkeste befolkningsnedgangen i fylket etter andre verdenskrig, befolkningsvekst fra 1970-årene i kjølvannet av blant annet kraftutbygging og økt turisme. De indre skogbygdene hadde noe varierende befolkningsutvikling med adskillig vekst i de søndre delene (Froland, Birkenes og Vegårshei med en gjennomsnittlig årlig vekst i perioden 2008-2018 på henholdsvis 1,8, 1,6 og 1,0 prosent) og stort sett stagnasjon/tilbakegang i folketallet i de nordligste skogbygdene (Åmli og Gjerstad).

Kystkommunene Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand hadde hele 78 prosent av fylkets samlede befolkning i 2018. Dette året hadde til sammenligning Setesdal (Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes og Iveland) sju prosent av fylkets folkemengde og de indre skogbygdene (Åmli, Gjerstad, Vegårshei, Froland og Birkenes) 15 prosent. I 2018 var tettstedsandelen i de indre skogbygdene og Setesdal henholdsvis 49 og 48 prosent, og i kystkommunene 81 prosent. For hele fylket gav dette en tettstedsandel på 74 prosent, mot 82 prosent i landet som helhet.

Arendal var det klart største tettstedet i Aust-Agder med 43 396 innbyggere i 2018. De fleste andre større tettstedene finner man også på kysten; de fire største var i 2018 Grimstad (13 121 innbyggere), Lillesand (7781 innbyggere) og Risør (4625 innbyggere).

Administrasjonen i Aust-Agder fylkeskommune lå i Arendal frem til årsskiftet 2015/2016, da de to Agder-fylkene fikk felles fylkesmann med sete i Kristiansand. Siden sammenslåingen av Arendal og omegnskommunene Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad i 1992 hadde Aust-Agder 15 kommuner.

Aust-Agder omfatter fire prostier, Aust-Nedenes, Arendal, Vest-Nedenes og Otredal (omfatter også Vennesla i Vest-Agder), med i alt 33 sogn (utenom Vennesla). Fylkets åtte østligste kommuner utgjør et tingrettsdistrikt, Aust-Agder, mens de sju vestligste kommunene, alle de fem i Setesdal, samt Birkenes og Lillesand, hører til Kristiansand tingrettsdistrikt. Hele fylket hørte til Agder politidistrikt.

Aust-Agder fylke hadde et godt utbygd videregående skoleverk og hadde i 2019 i alt sju fylkeskommunale skoler, en i Setesdal (Setesdal vidaregåande skule) med avdelinger i Valle, Hovden og Hornnes, én i de indre skogbygder (Åmli, avdeling av Tvedestrand og Åmli videregåeande skole). De øvrige skolene ligger i kystkommuner: Risør videregående skole, to i Arendal (henholdsvis Arendal og Sam Eyde videregående skoler), Grimstad (Dahlske vidergående skole) og Lillesand (Møglestu videregående skole). Ellers hadde fylket i 2019 en privat videregående skole, Drottningborg videregående skole i Grimstad (Norsk Luthersk Misjonssamband) og to folkehøyskoler, Folkehøgskolen Sørlandet i Birkenes og Risøy Folkehøyskole i Tvedestrand, begge tilhørende Normisjon. Ellers Statens skogskole i Bygland.

Universitetet i Agder ble formelt åpnet i 2007. Virksomheten var i 2019 samlet på to større områder, i henholdsvis Kristiansand (Gimlemoen) og Grimstad (Teknologisenteret). Det ble opprettet fem fakulteter (for henholdsvis helse- og idrettsvitenskap, humaniora og pedagogikk, samfunnsvitenskap, teknologi og realfag og kunstfag), samt en handelshøyskole og en avdeling for lærerutdanning. Telenor har hovedkontor for sine i alt sju kompetansesentre i Grimstad. I Flødevigen på Hisøy i Arendal ligger Statens marinbiologiske forsøksstasjon. Sørlandet sykehus HF Arendal ligger like nordvest for bysenteret.

Det tidligere fylkets største dagsavis er Agderposten, som utkommer i Arendal. For øvrig flere lokalaviser som ikke utkommer daglig. Fædrelandsvennen i Kristiansand har økende utbredelse som landsdelsavis.

Aust-Agder hadde i 2013 3002 kilometer med offentlige veier (3,2 prosent av hele landet), hvorav 446 kilometer riksveier. Fylket hadde på samme tid 67 887 person- og varebiler, 2,3 prosent av hele landet. Den viktigste hovedveien er E18, som i hovedtrekk følger kysten gjennom hele det tidligere fylket. Viktige hovedveier ellers er fylkesvei 42 fra Arendal over Evje i Setesdal til Egersund, og riksvei 9 fra Kristiansand, som følger Setesdal nordover til E134 i Haukeligrend i Telemark. Riksvei 41 fører fra Kristiansand via Birkeland og de indre skogbygdene i fylket til Brunkeberg, også det på E134 i Telemark.

Sørlandsbanen går gjennom det tidligere fylket over en strekning på rundt 110 kilometer. Den følger den sørlandske breksjen som går et stykke inn fra kysten, stort sett parallelt med denne. Fra Nelaug stasjon er det sidespor til Arendal. Det går også et sidespor for godstransport fra Nelaug nordover til Simonstad i Åmli. Dette er en del av den nedlagte Treungenbanen. Setesdalsbanen ble nedlagt i 1962, men har veterantogtrafikk om sommeren med utgangspunkt i Grovane stasjon på Sørlandsbanen.

Sjøtransport av gods har en viss betydning. Det tidligere fylket har rutefart på kysten og mellom Norge og utlandet. Arendal er den dominerende havnebyen. Aust-Agder har ikke egen flyplass, men har fast bussforbindelse til Kjevik lufthavn ved Kristiansand.

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1958, hadde to gull bjelker mot rød bakgrunn. Motivet henspilte på trelasthandelen og den betydning denne hadde i fylket.

Navnet Agder (norrønt Agðir eller Egðafylki) har usikker tolkning. Det kan være en avledning av ǫgd, ‘være skarp'. Navnet skulle da bety 'landet som stikker ut i havet’. Etter en annen oppfatning henger navnet sammen med norrønt agi, ‘sjøgang'. Da må navnet bety 'landet ved det urolige havet’.

• Agder
• Agder – landsdel
• dialekter i Aust-Agder

• Agders historie, utg. av Agder historielag, 1991-, 4 b., isbn 82-90575-21-1
• Kristiansen, Alv, red.: Agder, 1977, isbn 82-05-06463-6
• Kaastrup, Sølvi & Per Kaastrup: Agder-bibliografien, b. 2[og]3, 1986–97
• Vevstad, Jens, red.: Aust-Agder fylke gjennom 100 år, 1943