Arthur Rimbaud

Rimbauds lyrikk skilte seg vesentlig ut fra alt som tidligere var skapt innen fransk poesi. Hans dikteriske program er mangetydig. Tidvis virker det som han gjennom diktningen søker å nå en overnaturlig erkjennelse. Han ga uttrykk for at dikteren skal være en «seer» som avdekker andre sider ved tingene enn deres ordinære fremtoning. Disse nye tingene skal dikteren fremstille ved å bruke språket på uventede måter og ved en billedbruk som skaper helt nye forbindelser mellom tingene.

Tidvis fremstår han også som en anarkistisk opprørsdikter som driver gjøn med alle litterære og samfunnsmessige konvensjoner. Trolig er hensikten bak enkelte av hans mest «uforståelige» tekster at de ikke skal ha noen mening. De representerer bare en lek med språklige og dikteriske virkemidler – og med leserens forventninger om mening og budskap.

Rimbaud har vært en betydelig inspirasjonskilde for innbyrdes svært forskjellige diktere og retninger, blant annet for symbolister, surrealister, katolikken Paul Claudel og den moderne politiske opprørsdiktning, ikke minst i USA.

På norsk finnes en fri gjendiktning etter Rimbaud ved Rolf E. Stenersen, Spinn etter Rimbaud (1946). Andre gjendiktninger er Illuminasjoner (1981) ved Arne Kjell Haugen og Jan Jakob Tønseth, Illuminasjoner (1994) ved Karin Haugane og Ein båt i rus og andre dikt (1994) ved Haakon Dahlen. Også Olav H. Hauge har oversatt flere av Rimbauds dikt.

• fransk litteratur

• Finstad, Eva, red.: Arthur Rimbaud «Det beruste skip» : 7 bidrag til tydning av diktet, 1981, isbn 82-03-10511-4
• Kittang, Atle: Discours et jeu : essai d'analyse des textes d'Arthur Rimbaud, 1972
• Robb, Graham: Rimbaud, 2000
• Steinmetz, Jean-Luc: Arthur Rimbaud : une question de présence : biographie, 1991