Arnold Böcklin

Arnold Böcklin var en sveitsisk-tysk maler. Han studerte først under Johann Wilhelm Schirmer i Düsseldorf og under Calame i Genève, og ble påvirket i Paris av Nicolas Poussins og Camille Corots idealiserende kunst. Et opphold i Italia i 1850–1857 videreutviklet hans interesse for den ideale landskapskunst. Han arbeidet ikke direkte etter naturen, men med oppsamlede inntrykk. Ved forenkling og kontrastvirkninger strebet han etter å gjengi et landskaps karakter og stemning i konsentrert form og oppnådde derved også en intens virkning. Sine landskaper befolker han med mytiske naturvesener: fauner, nymfer, tritoner, najader og så videre, som i kraft av hans fantasi blir troverdige levende naturpersonifikasjoner.

Malerisk står hans tidlige naturstudier hvor de små figurer nærmer seg staffasjen, høyere enn hans senere bilder. Hans kunst fant lenge bare påskjønnelse hos et mindretall, for eksempel mesenen grev Schack i München. Schackgalleriet og Baselgalleriet har de største samlinger av Böcklins bilder.

Med sin harde koloritt og plastiske formgivning står han som en typisk representant for klassisk senromantikk, som spilte en stor rolle i Tyskland som motsetning til realismen. I 1890-årene nøt han stor popularitet, og blant annet Edvard Munch var opptatt av ham, uten at det reflekteres i hans kunst.

Til Böcklins mest yndede og karakteristiske bilder hører hans mange idyller fra havfolkets, tritonenes og najadenes verden; dessuten Villa am Meer (1864) og Toteninsel (1880). Meget populære er fremdeles Gefilde der Seligen (1878) og Heiliger Hain (1883).