Arne Eggen

I Eggens romanser og sanger finner man til å begynne med et ganske enkelt senromantisk uttrykk. Som en som fortsatte den nasjonalromantiske retningen fra Grieg og Svendsen, regnes Eggen som en konservativ komponist. Hans verk viser imidlertid tydelige innslag av dissonerende harmonikk og neoklassiske formelementer, begge deler som peker mot en utvikling bort fra det nasjonalromantiske. Eggens interesse for barokkens klarhet viser at neoklassisismen tydelig opptok ham. Men dette medførte ikke at han ikke kunne skape vakre melodier som det alminnelige musikkelskende publikum tok til sitt hjerte. En av hans mest kjente sanger er Ærer det evige forår i livet til tekst av Bjørnson.

Eggen fikk sin grunnutdannelse ved Musikkonservatoriet i Kristiania (Oslo) med avsluttende eksamen 1905. Ved konservatoriet studerte han komposisjon med Catharinus Elling, orgel med Peter Lindeman og klaver med Christian Johnson. Eggen hadde et studieopphold ved konservatoriet i Leipzig 1906–1907 der han studerte komposisjon med Stephan Krehl (1864–1924) og orgel med Karl Straube (1873–1950).

Etter studiene ble Eggen ansatt som organist i Bragernes kirke i Drammen til 1924 bare avbrutt av en studiereise 1909–1910 etter å ha fått Statens reisestipend; etter studiereisen debutert han som komponist med en egen komposisjonsaften i 1910. Fra 1924 til sin død i 1955 var Eggen organist i Bryn og Tanum kirker i Vestre Bærum. Han var også formann i Norsk Komponistforening fra 1927 til 1945 og i TONO fra 1928 til 1930.

• Arne Eggen i Norsk biografisk leksikon
• musikk i Norge