Faktaboks

Også kjent som

forkortet Ariz. eller AZ

kalt The Grand Canyon State og The Copper State

Uttale
ærizˈounə
Etymologi
engelsk fra spansk Arizonac, avledet fra pima lĭ ṣonak, ‘lille kilde’
Arizona (plasseringskart)

Arizona

Av /Store norske leksikon ※.

Arizona.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Arizona er en delstat i USA, som grenser i sør til Mexico, mens Coloradoelven danner grensen mot California og Nevada i vest. Mot nord grenser Arizona til Utah, og i øst mot New Mexico. Arizona har et totalt areal på ca. 295 230 kvadratkilometer og har 7 151 502 innbyggere (US Census, 2020). Arizona ble opptatt som den 48. delstaten i USA 14. februar 1912. Hovedstad og største by er Phoenix.

Natur

Coloradoelven sett fra Glen Canyon Bridge, Coconino.
.
Lisens: CC BY 2.0
Saguaro National Park
Saguaro nasjonalpark, sørøst i Arizona.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Grand Canyon

Grand Canyon med Coloradoelven i soloppgang. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Arizona kan grovt deles inn i to geografiske hovedområder: det 1500–2000 meter høye skogbevokste Colorado Plateau i nord og Gilabekkenet rundt Gila River i sør. I nord har elven Colorado skåret ut en av jordens mest storslåtte erosjonsdaler, Grand Canyon. Fjellene når opp i over 3000 meter, med Humphreys Peak (3851 meter over havet) som det høyeste. Landskapet i sør domineres av en ørkenslette med enkeltstående fjell og høydepartier.

Befolkning

Befolkningen i Arizona vokste sterkt fra ca. 9 700 i 1870 til ca. 88 000 i 1890, delvis grunnet gull- og annen gruvedrift, og delvis fordi mormonernes leder Brigham Young sendt misjonærer og nybyggere sørover fra Utah. De grunnla blant annet byen Mesa og store deler av Phoenixdalen («Valley of the sun»). Etter andre verdenskrig vokste folketallet i Arizona kraftig, mye grunnet innføringen av aircondition, som gjorde det varme klimaet i staten mer egnet å leve i. Fra 1945 til 1960 økte befolkningen med ca. 160 prosent, fra ca. 500 000 til over 1,3 millioner innbyggere. I perioden 1980–1990 var veksten 35 prosent, og fra 1990 til 2000 ytterligere ca. 40 prosent. Hovedårsaken til veksten i disse tiårene var pensjonistflukt fra kaldere områder nord og øst i USA til Arizonas varme vinterklima. Etableringen av spesielle områder som Sun City og Green Valley bidro til dette. I 2017 var Arizona den 6. raskest voksende delstaten i USA (US Census, 2017).

53,2 prosent av befolkningen regnes som hvite, 32,3 prosent er spanskættede (hispanic eller latino) og sorte/afroamerikanere utgjør fem prosent av befolkningen. Rundt 21 prosent er spansktalende, de fleste av meksikansk opprinnelse. 5,3 prosent er amerikanske urfolk. De største stammene er navajo, hopi, apache, papago og pima. Mange bor i de 17 reservatene som dekker et areal på i alt ca. 80 000 kvadratkilometer. Rundt 90 prosent av befolkningen bor i tettbygde strøk. De største byene er hovedstaden Phoenix med 1 608 139 innbyggere og universitetsbyen Tucson med 542 629 innbyggere (US Census, 2020).

Arizona sender to senatorer og ni representanter til kongressen.

Næringsliv

Industrien er viktigste næringsgren med særlig vekt på elektroteknisk og elektronisk industri i tilknytning til romforskning og forsvar. Gruvedriften er konsentrert om kobber, der Arizona står for vel halvdelen av USAs samlede produksjon. Også utvinning av pimpstein, sølv, gull, molybden, naturlig helium, vanadium, uran og olje. Jordbruket er avhengig av kunstig vanning, og delstaten har to av verdens største damanlegg, Hoover- og Glen Canyon-dammene. Central Arizona Project (1968) er et stort, føderalt vannkanalanlegg som skaffer vann til byer som Tucson og Phoenix. Siden 1930-årene har Arizona ligget i rettstvister med California om vannressursene i Coloradoelven, da Arizona hevder at California bruker mer vann enn de er berettiget til. Etter en serie høyesterettsdommer (blant annet i 1963, 1983 og 2000) er tvisten fremdeles under rettslig overoppsyn.

Delstatens viktigste jordbruksprodukt er bomull, men også frukt- og grønnsakproduksjonen er stor. Det gunstige klimaet og en rekke naturattraksjoner som Monument Valley (på grensen mot Utah), Petrified Forest og ikke minst Grand Canyon har gjort turisttrafikken til delstatens fjerde viktigste inntektskilde.

Arizona stod i 2021 for 1,77 prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, noe som var 18. mest av statene i USA (U.S. Department of commerce, 2021).

Historie

Arizona var bebodd av en rekke stammesamfunn, blant andre navaho og apache, i tusener av år før de første europeere ankom området. De første, som kom fra Mexico, var ledet av den spanske fransiskanermunken Marcos de Niza i 1539. I perioden 1692–1711 ble det bygd en rekke misjonsstasjoner, og spanjoler bygde såkalte «presidios» (festningsbyer) i Tubac i 1752 og i Tucson i 1775. Da Spania avsto Arizona til Mexico i 1821, ble nåværende Arizona en del av Nueva California, også kalt Alta California.

Etter krigen mellom USA og Mexico i årene 1846–1848 ble størstedelen av Arizona amerikansk i 1848. I 1854 ble området sør for Gilaelven ervervet gjennom det såkalte Gadsden-kjøpet i 1854. Under den amerikanske borgerkrigen ble området – sammen med vestlige deler av nåværende New Mexico – organisert som territorium i 1863. Krigene mellom settlerne og apachene, ledet av Geronimo, pågikk til 1886. Området ble etablert som delstat og opptatt i unionen i 1912 som den siste av de 48 sentralstatene i det kontinentale USA.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg