Et lysrør er i prinsippet lik en lavtrykks kvikksølvdamplampe. Det består av et glassrør fylt med argongass, og tilsatt akkurat så mye kvikksølv at det gir en mettet kvikksølvdamp. I hver ende av røret er det en spiralformet elektrode av wolframtråd, som fungerer som katode. Innsiden av glassrøret er belagt med et fluorecerende lysstoff som lyser opp når det bombarderes av ultrafiolett stråling fra katodene. Lysrør har et tilnærmet kontinuerlig spektrum, med en fargetone som bestemmes av lysstoffets sammensetning.
Prinsipp
For å starte utladningen i røret, må man ha en elektronstrøm som sendes ut fra katodene. For at elektronstrømmen skal komme i gang må katodene først oppvarmes. For denne oppvarmingen benyttes en spesiell starter, en strømkrets som er koblet parallelt til lampen. Denne trekker til å begynne med strøm gjennom katodene, men bryter strømmen automatisk etter kort tid. Derved blir hele nettspenningen liggende over røret, og dette lyser opp.
Dersom oppvarmingen er utilstrekkelig eller gassblandingen i røret er feil, slokker det igjen med det samme, og starteren trer i funksjon på nytt. Er lampen defekt, vil dette gjenta seg slik at den blir stående og blinke. Når utladningen er kommet i gang, er den indre motstanden i lampen meget liten. For å begrense strømgjennomgangen er det derfor koblet en induktiv motstand, en drossel, i serie med røret.
Lampetyper
Lysrør av den eldre typen typen, med 38 mm diameter, produseres i en rekke størrelser fra 20 og opp til 80 W, og i lengder på fra 590 til 1500 mm. Nyere lysrør, med diameter 26 mm, fås i størrelsene fra 18 til 58 W. Soklene er de samme, så rør med samme lengde kan byttes gjensidig. Lysrør leveres også i mange små utførelser og dessuten med forskjellige fargetoner tilpasset forskjellig bruk, blant annet finnes en type som fremmer plantevekst og som derfor brukes mye i veksthus. For dimming (lysdemping) av lysrør krever bruk av elektronisk spesielt forkoplingsutstyr.
Økonomisk levetid for lysrør kan variere fra ca 10 000 til 20 000 brukstimer, men er sterkt avhengig av antall tenninger. Mange tenninger, særlig fra kald elektrode, reduserer levetiden. Lysutbyttet varierer fra ca. 30 til 95 lumen per watt (lm/W) avhengig av wattstørrelsen og spektralfordelingen.
Miljø
Det forbrukes store mengder lysrør årlig i Norge. Fordi lysrørene inneholder tungmetaller regnes de som spesialavfall, og må spesialbehandles før gjenvinning. Lysrør gjenvinnes til skumglass.
Neonrør
Neonrør inneholder bare neongass og ikke metalldamp. Utladningen skjer mellom kalde elektroder (kaldkatoderør) ved hjelp av høyspent vekselstrøm. Lyset fra utladningen er direkte synlig og intenst, og fargen kan varieres ved bruk av forskjellige edelgasser. Neonrørene formes til bokstaver og symboler og benyttes til reklame o.l.