Preken, i den kristne kirke betegnelsen for den muntlige forkynnelse av det kristne budskap, som regel knyttet til en bestemt bibeltekst. Prekenen rettes som tiltale til tilhørerne, som enten kan være medlemmer av en kristen menighet (menighetspreken) eller mennesker som er fremmede for den kristne tro (misjonspreken).
Formelt skjelner man mellom homiletiskpreken som følger teksten og legger den ut, gjerne vers for vers, og tematisk preken, som utvikler et tema, som gir seg ut fra teksten. Innholdsmessig har man skjelnet mellom en frelseshistorisk prekentype, som proklamerer Guds store gjerninger til menneskenes frelse (jfr. Apg 2,11), en sjelesørgerisk type, som forsøker å gi den enkelte tilhører åndelig hjelp i dennes særlige situasjon, og en profetisk type, som kritisk retter seg mot forhold i kirke og samfunn som synes å være i strid med Guds vilje. Man kan også tale om på den ene siden en prekentype som er orientert ut fra tilhørernes situasjon og på den andre siden en som er orientert mer ut fra den bibelske tekst.
Læren om prekenen kalles homiletikk.