Leiv Eiriksson var en norrøn oppdager, kjent for oppdagelsen av Vinland omkring år 1000. Leiv og hans følge kan dermed ha vært de første europeerne til å oppdage Amerika.
Leiv var sønn av den norskfødte Eirik Raude og hans islandske hustru Tjodhild. Når og hvor han er født, vites ikke, men mest sannsynlig var det nær morens familiegård i Haukadal på Island på slutten av 970-tallet. Han vokste opp på Grønland, som ble oppdaget i 982 og kolonisert i 986 av Eirik Raude. På Grønland holdt Leiv Eiriksson til på farens gård, høvdingsetet Brattalid.
Ifølge Eirik Raudes saga seilte Leiv Eiriksson til Norge i 999 hvor han ble hirdmann hos Olav Tryggvason. Her ble han døpt og fikk i oppdrag å innføre kristendommen på Grønland. Faren, Eirik Raude, skal ha nektet å ta den nye troen, mens moren ble døpt og bygget den første grønlandske kirken.
Leiv hadde to sønner, Torgils, født på Hebridene, og Torkell. Vi vet ikke sikkert når Leiv døde. Han er nevnt i live siste gang i 1019, og var antakelig død før 1025, for ifølge Fostbrødrenes saga var sønnen Torkell da blitt høvding i Eiriksfjord og bodde på Brattalid.
Vinlandsferden
Opplysninger om Leiv Eirikssons vinlandsferd finnes særlig i de islandske sagaene Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga i håndskriftet Flateyjarbók. Det er den sistnevnte sagaen som gjerne blir holdt for å være mest pålitelig, men begge fortellingene er preget av litterær tradisjon.
Ifølge Eirik Raudes saga kom Leiv ut av kurs på vei hjem til Grønland fra Norge i 999, og oppdaget et land med selvsådde hveteåkrer og vintrær (Vinland). I Grønlendingenes saga sies det derimot at Leivs oppdagelse av Vinland var et resultatet av en planmessig ekspedisjon.
Handelsmannen Bjarne Herjolfsson hadde under en storm kommet ut av kurs, og sett land sør og vest for Grønland. Under et opphold ved Brattalid fortalte han om dette. Leiv kjøpte Bjarnes skip og satte ut for å finne dette landet i år 1000. Leiv fant Helluland (Baffinøya), Markland, og til sist det rike landet lengst mot sør. Leiv og hans mannskap bygget hus der og overvintret før de returnerte til Grønland.
Torvald, Leivs bror, reiste på en ny ekspedisjon og møtte innfødte, kalt skrælinger. En annen bror, Torstein, døde under et forsøk på å nå Vinland. Torsteins enke, Gudrid, reiste til Vinland med sin andre ektemann Torfinn Karlsevne, og fikk det første europeiske barnet født på det amerikanske kontinentet. Senere ledet også Leivs søster, Frøydis, en ekspedisjon, men interne stridigheter mellom de norrøne bosetterne bidro til at ferden mislyktes.
En norrøn bosetning ble i 1960-årene funnet på L'Anse aux Meadows, på nordspissen av Newfoundland i Canada. Dette har blitt tolket som sagaenes Vinland, eller et støttepunkt på ferden videre sørover mot det egentlige Vinland, kanskje langs den sørlige og vestre delen av St Lawrence-bukten. Om Vinland viser til et land der det vokser vindruer, er det sistnevnte alternativet mest sannsynlig.
Minnet om Leivs ferd til Vinland
Minnet om Leiv Eiriksson og betydningen av hans oppdagelse ble for alvor løftet fram på slutten av 1800-tallet. Den første statuen ble reist i Boston i 1887. Ved verdensutstillingen i Chicago i 1893, som var viet til 400-årsmarkeringen av Kristoffer Columbus' første reise til Amerika, ble Christian Krohgs maleri av Leiv Eiriksson sendt fra Norge, og skipet Viking, en kopi av Gokstadskipet, ble ført at Magnus Andersen over Atlanteren til Chicago og ble gjenstand for stor oppmerksomhet.
I 1964 proklamerte USAs president Lyndon B. Johnson 9. oktober som offisiell minnedag over hele landet til erindring om Leiv Eirikssons oppdagelse. Datoen for Leivs ankomst til Vinland er ikke presisert i sagaene, men det sies at det var om høsten. 9. oktober ble valgt, siden det norske emigrantskipet Restaurationen ankom New York denne datoen i 1825.