Zenobia var herskerinne over Palmyra i Syria og en av antikkens mest driftige og sagnomsuste kvinner. Hun het Bat Zabbai på arameisk og var gift med Septimius Odaenathus. Etter hans død i 267 evt. sikret hun seg makten og styrte på vegne av sin mindreårige sønn Vaballathus.
Zenobia ble, som sin ektemann, lenge akseptert av de romerske keiserne, og Palmyra fikk være i fred for romersk innblanding. Men da hun fra 270 også underla seg Egypt og deler av Lilleasia, og utstyrte sønnen med stadig mer pretensiøse romerske titler, reagerte romerne. I 271 gikk keiser Aurelian til krig mot Zenobia og utbryterriket Palmyra, som ble beseiret ved Antiokia og Emesa. Dronningen ble tatt til fange etter en beleiring av Palmyra i 272. Det betydde slutten på Palmyras selvstendighet og storhetstid. Zenobia ble ført til Roma, men etter sigende spart og ikke henrettet. Vi kjenner ikke hennes videre skjebne.