Robot er en maskin som kan utføre handlinger automatisk, og som ved hjelp av sensorer (elektroniske «sanser») og algoritmer («oppskrifter» på hva de skal gjøre) kan bearbeide data fra omgivelsene som igjen påvirker hvordan disse oppgavene utføres. En robot består derfor både av programvare (software) som instruerer den i oppgavene, og maskinvare (hardware) som gir den en «kropp» å bevege. De mer avanserte robotene har ofte innebygd kunstig intelligens for å selv lære seg hvordan de best kan utføre oppgavene de er satt til å gjøre.
Noen roboter erstatter deler av menneskelig aktivitet og tilstedeværelse (som industriroboter), mens andre roboter er hjelpemidler for mennesker (som i robotassistert kirurgi). Noen roboter er fjernstyrte, ved at mennesker kontrollerer de fra avstand. Andre er helt automatiserte og autonome, og fungerer delvis eller helt på egenhånd. I dagligtale beskrives også rene programmer som roboter, for eksempel chatbots, selv om disse ikke er kroppsliggjort.
Roboter finnes i mange sektorer, for eksempel innen industri, helsevesen, landbruk, service og forsvar.
Selve ordet robot stammer fra et tsjekkisk teaterstykke fra 1920, men robotlignende skapninger har i flere hundre år vært en del av menneskets historie. På syttenhundretallet ble det for eksempel lagd en mekanisk and som kunne spise og late som den fordøyde mat, og en mekanisk tyrker som tilsynelatende spilte sjakk. Begge disse illusjonene var noe begrenset, og det var ikke før i 1954 at den første programerbare digitale roboten så dagens lys.
Automatisering av oppgaver
Roboter er en del av en større historisk utvikling innen automatisering av oppgaver gjennom teknologi. Mange oppgaver som tidligere ble gjort av mennesker gjøres nå helt eller delvis av roboter, spesielt innen industri og service.
Roboter er gode på å gjøre relativt enkle oppgaver mange ganger etter hverandre, som det å skru fast ting i en bilfabrikk, eller vaske over samme gulv dag etter dag. Når arbeidsoppgaver i stor grad ligner på hverandre, og kan settes opp som separate steg som skal utføres, kan roboter programmeres til å utføre oppgaver i varierende grad av kompleksitet. Som et kostnadseffektivt virkemiddel settes roboter gjerne inn for å spare bedriften penger, hvis roboten kan gjøre jobben godt nok, men ikke nødvendigvis bedre enn et menneske. I noen tilfeller er robotene derimot mer nøyaktige og å foretrekke. Det fins også arbeidsoppgaver som mennesker ikke ønsker å gjøre fordi de er «skitne, skumle, eller søvndyssende» — men hvor roboter ikke bryr seg – som å kartlegge kloakker. Andre eksempler er der menneskelig tilstedeværelse kan være en trussel, for eksempel som bærere av virus under pandemi, eller hvor mennneskelig liv- og helse kan stå på spill, som etter atomkatastrofer eller i forbindelse med minerydding.
En viktig egenskap ved roboter er det å kunne gjøre arbeid mer presist, eller å fungere som supplement og forsterkning av menneskelige egenskaper, som i robotassisert kirurgi eller robot-drakter (såkalte «eksoskjeletter» – ytre mekaniske skjellet som mennesker kan ta på seg for å løfte tyngre), eller hjelpe pasienter for eksempel til å bevege seg igjen etter en ryggmargsskade.
Robotisering blir ofte omtalt som en del av en «fjerde industrielle revolusjon», sammen med for eksempel kunstig intelligens, stordata, 5G og tingenes internett. Denne overgangen til et mer robotisert samfunn bygger på «den tredje industrielle revolusjonen» som handlet om digitalisering fra 1970-tallet av.
Når arbeidsoppgaver som industrielle prosesser blir gjort av maskiner, er dette også en forflytning av menneskelige ressurser. Roboter fører derfor til både frigjøring av mennesker som kan gjøre andre ting, eller mer negativt, til oppsigelser og nedskjæringer i antallet menneskelige ansatte.
Menneskelignende roboter (androider)
Roboter som ligner på mennesker er antromorfiserte («menneskelignende»), og kalles gjerne for «humanoide» roboter. Det finnes en rekke slike menneskelignende roboter på markedet i dag. De fleste har metallisk ytre lag som lar oss raskt gjenkjenne de som roboter. Noen roboter har et ytre lag som skal ligne på menneskelig hud. Disse kalles for androider.
Felles for mange av de menneskelignende robotene er at de risikerer å bli tolket i den såkalte «uhyggelige dalen»-teorien (engelsk 'uncanny valley'). Det er en teori fra den japanske robotforskeren Masahiro Mori om at roboter som ikke ligner på mennesker blir godt akseptert, men så fort de begynner å bli for like oss mennesker daler aksepten deres ned til et bunnpunkt (på samme måte som zombier).
Per dags dato utgjør humanoide roboter kun en liten andel av alle robotene som selges, spesielt fordi de er såpass avanserte og dyre å produsere, samtidig som de fleste funksjonene er på et noe mer eksperimentelt stadium.
Roboter i forskjellige sektorer
Det finnes mange typer roboter. EU har definert fire områder for robotikk som spesielt viktige: industri, helsevesen, landbruk og service. I tillegg brukes roboter innen sektorer som utdanning, forskning, krig- og fredsarbeid.
Industrielle roboter
Roboter til bruk i industri er laget for å utføre produksjonsarbeid, som industrielle robotarmer og robotkraner som jobber på fabrikker.
Industrirobotene tar over stadig mer av rutinearbeid som sveising, montering, prosessovervåking og kvalitetskontroll, for eksempel innen elektronikk og forbruksvareproduksjon. Rundt 2,7 millioner industrielle roboter var installert i verden i 2020.
Bilindustrien er et eksempel hvor industriroboter i lengre tid har vært i bruk, hvor relativt repetitive oppgaver kan automatiseres. Automatisering i form av roboter følger en lang rekke automatiseringstiltak i industri, fra Henry Ford sitt samlebåndsteknikk, til japansk LEAN-produksjon, som har effektivisert ved å automatisere arbeidsoppgaver, nå også til den grad at mennesker ikke er så involvert i prosessen.
Landene som har størst andel robotarbeidere sett opp mot folketallet («robot-tetthet») er Singapore, hvor det er én robot for hver tiende industriarbeider, samt Sør-Korea og Japan.
Roboter i helsesektoren
Helse er et omfattende felt, med mange roboter, fra service-roboter som automatisk kjører rundt i sykehuskorridorer, til roboter som ligner på mennesker og dyr som skal roe ned eller kommunisere med pasienter. Innen demensomsorg er det blant annet brukt roboter formet som seler, og mer humanoide roboter som testes ut på sykehjem for blant annet å aktivisere beboere gjennom trim.
Roboter i helse må følge strenge krav ettersom det er sårbare pasienter som bruker dem. Barn er også en brukergruppe for helseroboter, spesielt som kommunikasjonsroboter, for eksempel for å hjelpe barn med autisme for å bedre trene på sosiale situasjoner, eller som fysiske teleopererte tilstedeværere på skolen for syke barn.
Et annet eksempel er robotassistert kirurgi. Dette er en type kikkhullskirurgi hvor kirurgen kontrollerer de kirurgiske instrumentene fra en konsoll. Instrumentene har flere bevegelsesmuligheter ved robotassistert kirurgi enn ved vanlig kikkhullskirurgi.
Serviceroboter
De fleste av verdens roboter er ikke menneskelignende androider, men serviceroboter. Den mest solgte robottypen til private husholdninger er støvsugerroboter. Disse robotene kjører rundt og tar inn støv, noen vasker også, og de mer avanserte lager komplekse virtuelle kart over rommene som de jobber i. Større vaskeroboter er også å finne på for eksempel på universitetscampuser. På sykehus brukes det i Norge i dag en del Automated Guided Vehicles (AGVer) som kjører rundt med varer og søppel. Andre typer serviceroboter er gressklipperroboter, som har blitt populært i Norge de siste par årene, som tar over en del manuelt arbeid tidligere gjort av mennesker.
Roboter er også i økende grad brukt til overvåkning, for eksempel robothunden Spot, utviklet av amerikanske Boston Dynamics. I Norge er den for eksempel brukt til å gå rundt på byggeplasser for å avdekke feil. Disse type robotene er også i noe grad brukt i militære sammenhenger. Sammen med flyvende droner er roboter brukt i militæret en driver av robotteknologi.
Roboter i landbruket
Verdens matproduksjon har hatt stor nytte av automatisering, fra (fra plog til traktor) og melkemaskiner hvor kyr vandrer inn av seg selv og blir melket. I Norge kommer over 60 prosent av melka fra melkeroboter.
Andre oppgaver som roboter testes og brukes på er plukking av bær og grønnsaker, men dette er kompliserte oppgaver som krever høy presisjon. Roboter i landbruket inngår i det som kalles «SMART farming». Eksempler på bruksområder er droner som kan fly og overvåke samt sprøyte avlinger og lokalisere rovdyr, digitale gjerder for geiter, sauer og kyr, og roboter som høster inn avlinger.
Etiske spørsmål
Roboter skaper en rekke etiske spørsmål for hvordan vi mennesker tar i bruk teknologi i samfunnet — som for eksempel hvem som har ansvaret når en drone dreper et menneske, om dronen var fjernstyrt eller handlet på egen hånd, spesielt hvis sivile, uskyldige blir skadet.
Et annet spørsmål, som spesielt roboter i fiksjonen stiller, er hvorvidt en robot kan «føle» omsorg eller kjærlighet til brukerne sine, eller om en slik portrettert følelse vil skape forvirring og gi et falskt bilde på hva roboten er. Innen helse er det for eksempel en rekke etiske spørsmål knyttet til demensomsorg, hvor det kan stilles spørsmål til hvordan eldre som ikke forstår at selen de koser med er en robotsel. Det er i tillegg en hel rekke filosofiske spørsmål knyttet til roboters kunstige intelligens.
- Les mer om den filosofiske diskusjonen rundt kunstig intelligens.
Historiske roboter, fra science fiction til virkelighet
Kunstig lagde menneskelignende skapninger med autonomi har lenge vært en del av menneskets fiksjonelle kulturhistorie, fra de gamle grekernes og romernes gud for teknologi og metall Hefaistos/Vulkan som etter mytene lagde bevegelige statuer og bord, den jødiske myten om golemet (en leireskapning med farlgie krefter), det finske Kalevala-eposet som skriver om en kvinne laget av gull, og Mary Shelley’s Frankenstein-historie fra 1818.
Selve ordet robot ble lansert av den tsjekkiske kunstneren Josef Čapek og popularisert i broren Karel Čapeks teaterstykke R.U.R. (1920). På tsjekkisk het stykket Rossumovi Univerzální Roboti (engelsk Rossum's Universal Robots). Teaterstykket handler om en fabrikk som lager kunstige, organiske menneskekopier kalt «roboti», som gjør opprør og utrydder menneskeheten. Roboter ble på samme tid også en del av filmens verden, som i tyske Metropolis fra 1927 som undersøker roboter gjennom temaet klassekamp.
Roboter og datamaskiner
Datamaskinens inntog etter andre verdenskrig skapte et videre stort engasjement for teknologi, og spesielt science fiction-litteraturen utforsket temaet grundig. Den mest kjente robotforfatteren er Isaac Asimov som i 1950 skrev novellesamlingen I Robot, som introduserer de nå velkjente «Asimovs tre robotlover»:
- En robot kan ikke skade et menneske eller la et menneske komme til skade.
- En robot må adlyde ordre gitt av mennesker, bortsett fra når slike ordre er i konflikt med den første loven.
- En robot må beskytte sin egen eksistens så lenge det ikke er i konflikt med den første eller andre loven.
I 1954 ble den første programmerbare digitale roboten laget av amerikanske George Devol for industribruk, og den ble brukt av Ford til å løfte varmt metall. Spesielt bilindustrien var tidlig ute med bruk av industriroboter. Den norske bedriften Trallfa var også en av de første i verden som utviklet industriroboter, da de i 1964 utviklet en robot som spraylakkerte trillebårer for å skåne mennesker fra kemikaliene som ble brukt. På et tidspunkt hadde Trallfa halve verdensmarkedet for spraylakkeringsroboter.
Etter «kunstig intelligens-vintrene»
Under de såkalte «kunstig intelligens-vintrene» fra 1974 til 1993 gikk utviklingen av robotikk noe tregere, men etter årtusenskiftet har bedre sensorteknologi, høy investeringsgrad og mer presis og billig teknologi igjen skutt fart i robotutvikling.
På samme tid har Hollywoods portrettering av roboter advart mot farer roboter muligens kan føre med seg, i filmer som Blade Runner (1982), Terminator (1984), The Matrix (1999), A.I. Artificial Intelligence (2001) og Ex Machina (2014). Tematikken om roboter som snur seg mot sine herrer er en av tematikkene som har blitt mye utforsket, i tillegg til det å forstå egen eksistens som noe skapt av andre. Det er ikke kun som en nemesis til mennesker at roboter blir framstilt i fiksjon, men også som medhjelpere, som i Short Circuit (1986) og WALL-E (2008).
I Japan har roboter lenge vært en del av tegneserier og tegnefilmer (manga og anime), og framstilles ofte som et kollektivt håp for menneske-teknologi-samarbeid. I tillegg til roboten som fiende eller venn, er roboten som kjæreste (romantisk og/eller seksuell partner) et tema som ofte tas opp i filmer og serier, som i Her (2013), Westworld (1974/2016) og Battlestar Galactica (1978/2004). Roboter som omsorgspersoner (eller verktøy) er også en tematikk som blir diskutert, som for eksempel i Robot and Frank (2012) og boken Klara og solen (2021).
Selv om virkelighetens roboter trekker noe inspirasjon fra fiksjonen, er det stor forskjell på hvordan roboter framstilles på film, og hvordan de fortsatt er på tidlig utviklingsstadium i mange sektorer. Verden utvikler og implementerer likevel roboter i et høyt tempo.