Åmot

Mellom hoveddalene finnes store skogstrekninger 500–900 meter over havet, med enkelte topper over skoggrensen, høyest når Gråfjellet (1009 meter over havet). Berggrunnen i Åmot består av grunnfjell i sørøst og langs østsiden av Rena. I resten av Åmot er grunnfjellet dekket av sparagmitt, med striper av kambrosilur langs kantene.

Åtte prosent av kommunens areal er vernet som naturreservat. Størst er Hemmeldalen naturreservat i vest, som for en stor del ligger i Åmot.

Folketallet i kommunen steg fram til 1960, og nådde da opp i vel 5500. Siden er det gått tilbake, blant annet på grunn av mekaniseringen i skogbruket. Tilbakegangen stanset opp i 1990-årene etter etableringen av Rena leir, for siden å tilta igjen. I tiårsperioden 2015 til 2024 gikk folketallet tilbake med 3,7 prosent, mot 2,2 prosent vekst i fylket som helhet. I 2024 er 19 prosent av befolkningen under 20 år (22 prosent for hele landet) og 24 prosent 65 år og eldre (landsgjennomsnitt 19 prosent).

Det meste av bebyggelsen ligger langs de tre største elvene.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Rena med 2131 innbyggere (2023). 50 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 2,0 km².

Forsvaret er med sine 2000 ansatte knyttet til Rena leir, hvorav 400 er bosatt i Åmot, kommunens største virksomhet. Til sammen omfatter Rena Leir, Rødsmoen nærøvingsfelt og Regionfelt Østlandet om lag en femdel av kommunens areal. Hele 29 prosent av arbeidsplassene er innen offentlig administrasjon og forsvar (landsgjennomsnitt 6 prosent).

Åmot er en av Norges største skogbrukskommuner med en gjennomsnittlig årlig avvirkning i perioden 2018–2022 på 186 000 kubikkmeter. 61 prosent av avvirket kvantum var gran. Jordbruket er relativt beskjedent; bare tre kommuner i Innlandet (Vang, Etnedal og Engerdal har mindre jordbruksareal. 28 prosent av arealet nyttes til korn (2018), og ellers holdes en del storfe og sau.

Rena hadde tidligere preg av ensidig industristed, med Rena Kartonfabrik som hjørnesteinsbedrift (nedlagt 1998). I dag er industrien i Åmot svært beskjeden og sysselsetter bare én prosent av arbeidsstyrken. Hytteturismen er i sterk vekst. I 2022 hadde kommunen 2106 hytter, en økning på 72 prosent siden 2006.

Åmot er kommunen med åttende størst vannkraftproduksjon i Innlandet, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De seks vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 467 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Osa (i drift fra 1981), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Løpet (1971) og Osfallet (1914). Hafslund ECO Vannkraft er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

Langs Glomma går Rørosbanen og riksveg 3 gjennom Åmot. Fra Rena tar fylkesveg 215 av østover langs elvene Rena og Søndre Osa via Nordre Osen til Jordet i Trysil, med vegforbindelse videre til Femundsmarka og Sverige. Det er også fylkesvegforbindelse nordover langs Renavassdraget til Rendalen og Nord-Østerdal. Det er en del turisttrafikk på disse vegene, og flere turistanlegg i Rena og ellers i Åmot.

På Rena ligger Høgskolen i Hedmark med avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk. I Åmot ligger militærleiren Rena leir (opprettet 1997) med blant annet standkvarter for Østerdal garnison.

Nær Rena ligger Renabakkene, et av landets største hoppbakkeanlegg. Norges luftsportsforbunds riksanlegg for fallskjermhopping ligger på Østre Æra.

Åmot hører til Innlandet politidistrikt, Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i Sør-Østerdal regionråd sammen med Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Våler.

Åmot kommune tilsvarer de tre sokna Deset, Nordre Osen og Åmot i Sør-Østerdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Åmot til Søndre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.

Kommunevåpenet (godkjent i 1988) har tre opprette gull økser, 2–1, mot en grønn bakgrunn; symboliserer skogsdrift.

• Innlandet
• Norges geografi

• Åmot kommune
• Kommunefakta Åmot – SSB
• Geologiske kart – NGU

• Granlund, Thorbjørn og Olav Nilsen: Osen bygdebok, 2007
• Lillevold, Eyvind: Åmot bygdebok, 1967–1973, 3 bind. Les bøkene på nb.no