Ålhus kirke

Kirken er et godt eksempel på kirkebygg reist på Vestlandet på 1700-tallet. Den erfarne byggmesteren og sambygdingen Gunder Gregoriussen Støfringshaug bygget den. Han flatteljet tømmeret, og reiste den som et rektangulært skip med et noe smalere og rett avsluttet kor. Bygningsvolumene er derfor i prinsipp de samme som mange norske kirker har hatt siden middelalderen. Det innebygde våpenhuset, det liggende panelet og det lille tårntilbygget helt i vest gir likevel kirken en særegen karakter.

Klimaet og materialtilgangen gjorde at man allerede fra starten tekket taket med takpanner, innkjøpt i Bergen. Opprinnelig var vinduene i skipet en del mindre enn de nåværende. Våpenhuset hadde ingen vinduer. Dette ga bygningen en tettere karakter. Prekestolen var også trukket lenger inn i skipet. For at presten skulle ha best mulig lys når han talte, laget de et eget lite vindu over prekestolen.

Kirken ble snart bordkledd, men kledningen var bare malt på sør- og vestsiden. Flere setter denne delvise malingen i sammenheng med den dårlige økonomien, men vi vet også at man ofte langt inn på 1800-tallet bare malte de "representative sidene" av privathus, selv til velstående huseiere.

Ved første øyekast ser kirkerommet i dag nokså renskåret og ribbet ut, noe som naturlig nok har historiske årsaker. I 1860 kjøpte sognet sin egen kirke. Da satte man i gang en ombygging av kirkerommet: Alle 1700-talls benkene i skipet ble kastet ut, tak og vegger ble malt, større vinduer satt inn og trolig ble taket hvelvet da. Kort etter ble galleriet forlenget.

Rett etter andre verdenskrig ble kirkerommet restaurert etter forslag fra Riksantikvaren. Veggene ble rengjort for maling og 1800-talls benkene ble byttet ut med nye benker mer i tråd med 1700-tallets estetikk. Man beholdt de nye vinduene og det hvelvede taket. Kirkerommet inneholder fremdeles en rekke interessante elementer fra før den store ombyggingen. Disse viser nesten alle at kirkeeierne i 1795 flyttet over mange inventarstykker fra stavkirken.

I koret står det middelalderske klebersteins alteret fra stavkirken. Trolig har det også stått på samme sted i tidligere kirker. Altertavlen over er datert 1691, og viser et bilde av Kristus i sin dødskamp på Golgata, omgitt av dramatiske og mørke skyer og et banner med budskapet til menigheten: "Se Guds lam som bærer verdens synder." Man kan finne elementer fra flere mulige kunstneriske forbilder i bildet, men sammensetningen og dramatikken er det trolig bare den ukjente kunstneren selv som står for.

I koret står også den gamle og trolig gjenbrukte "lensmannsstolen", en kirkestol, med tannfriser, stjerner, roser og portalmotiv i renessansestil, slik vi finner i mange 1600-tallskirker. Portalmotiv finner vi også i prekestolen som ble flyttet over fra gamlekirken. Stolen er særegen med også andre og mer sjeldne utsmykningselementer.

Kirken har tre malerier fra lidelseshistorien som trolig alle hang i gamlekirken. Bildet av Christian 4.s syn, "Smertensmannen" (Jesus med tornekronen), finnes det mange av i kirker fra 1600- og 1700-tallet. De andre viser legen den om Jesu møte med Veronica og Jesu kamp i Getsemane.

I taket henger det flere kanonbesatte seilskuter med danske flagg. Den ene er fra 1728 og minner om de 70 soldatene som Ålhus stilte med i Den store nordiske krig mot Karl den 12.s hærmakt. Mange av disse var matroser i den dansk-norske flåten.

Ålhus kirke var også kirken der maleren Nicolay Astrups far, Christian Astrup, var sokneprest fra 1883. Nicolay bodde på prestegår den fra han var to år gammel, og malte senere i livet en del bilder fra kirken og prestegården. Han og hans familie ligger begravet bak kirkens kor.