thymus – Store medisinske leksikon

Thymus er et forholdsvis lite organ mellom brystbeinet og hjertet. Det har en viktig rolle i immunsystemet ettersom T-cellene modnes der. T-cellene er blant annet viktige i bekjempelse av infeksjoner.

Faktaboks

Uttale: tˈymus
Etymologi: av gresk thymos; ordet betyr egentlig ‘livskraft, lyst sinn’
Også kjent som: tymus, brissel

Thymus er størst i puberteten, og skrumper inn etter hvert som man blir eldre. Til slutt er det nesten helt omdannet til fett og bindevev. Thymus synes likevel å være i aktivitet gjennom hele livet.

Sammen med beinmargen regnes thymus som et primært lymfatisk organ. Dette i motsetning til de andre lymfatiske organene, som for eksempel lymfeknuter, som betegnes som sekundære.

Funksjon

I thymus modnes og utvikles T-cellene. Det fjerner også de T-cellene som ikke fungerer, for eksempel T-celler som kan reagere mot kroppen selv.

Modning av T-celler

Organet er en viktig faktor for normal utvikling av lymfatisk vev i andre deler av kroppen, spesielt i barne- og ungdomsårene. Organet er dermed en beskyttelse mot infeksjonssykdommer som denne aldersgruppen ennå ikke har utviklet immunitet mot.

Under modningsprosessen kalles lymfocyttene T-celler (etter thymus) eller thymocytter. Cellene deler seg hyppig, men det er bare noen få av T-cellene som modnes fullstendig. Disse forlater thymus og går over i blodet. Resten av thymocyttene går til grunne, trolig fordi flesteparten ikke utvikler lymfocyttenes spesifisitet i immunforsvaret.

Andre funksjoner

Mange av thymus' funksjoner er fremdeles ukjente. Organet kalles av og til en kjertel siden det også danner og skiller ut en rekke signalmolekyler som ligner på hormoner (thymulin, thymopoetin, thymosin og andre). Disse er viktige signalstoffer for modningen av T-cellene.

Oppbygning

Thymus er avlang og bygd opp av lapper. Som regel er det to asymmetriske, sammenhengende hovedlapper av rødlig-grå farge. Utenpå er det en bindevevskapsel.

Utvikling

Ved fødselen veier thymus 10–15 gram og er om lag fem centimeter langt. Organet vokser langsomt, og når sin maksimale størrelse (cirka 30–50 gram) omkring puberteten. Da kan det nå helt fra skjoldbruskkjertelen og ned til fjerde ribbein.

I voksen alder skrumper organet inn. Det erstattes av fett og bindevev. Denne prosessen kan blant annet påvirkes av sykdom, forgiftning og annet. Veksthormon (somatotropin) stimulerer, mens kjønnshormoner hemmer veksten (ved kastrering blir organet ikke redusert).

Hos eldre personer er vekten bare rundt 15 gram eller mindre.

Mikroskopisk oppbygning

Selve vevet er bygd opp av et barkområde (cortex) og en sammenhengende marg (medulla). Barken er mørkere av farge på grunn av tette ansamlinger av T-cellekjerner. Margen er lysere og er oppbygd av mikroskopiske smålapper. Smålappenes grenser dannes av strenger med bindevev fra den ytre bindevevskapselen.

Thymus får blod fra grener av arteria thoracica interna. Grenene følger hovedsakelig grensen mellom barken og margen, og avgir et rikt nett av kapillarer til barken. Barkens kapillarer er imidlertid mindre gjennomtrengelige for store molekyler. Dette kalles en «blod-thymusbarriere». Denne kan antagelig forhindre at T-celler som ennå er umodne kommer i kontakt med antigener.

En hovedtype celler i thymus har lange utløpere som flettes sammen til et nettverk, såkalte retikuloepiteliale celler (av latin rete, 'nett'). De er trolig en videreutvikling av de opprinnelige epiteliale cellene.

I margen er det færre thymocytter. Her er i stedet Hassalls legemer. Dette er klumper av celler med preg av å være ødelagt. Trolig er de rester av organets opprinnelige epiteliale anlegg.

Utvikling i fosterlivet

Thymus inneholder flere celletyper (lymfocytter, makrofager, fibroblaster og epitelceller) som stammer fra både endoderm og ektoderm. Thymus utvikler seg fra tredje gjellefure, det vil si spalten mellom tredje og fjerde gjellebue i fosterets halsdel.

Inntil åttende svangerskapsuke består thymus av epitelceller. Deretter vandrer forløpere til lymfocytære celler inn fra leveren og (senere) fra beinmargen. Fra 12. til 17. svangerskapsuke blir det et tydelig skille mellom bark og marg.

Bindevevskapselen dannes av mesoderm.

Sykdommer

Det kan forekomme at thymus er medfødt defekt eller mangler helt. Det disponerer for infeksjonssykdommer i alvorlig grad. Svulster i thymus, thymomer, forekommer særlig ved autoimmune sykdommer, for eksempel myasthenia gravis.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Torakal anatomi

Per Holck

Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo