ribosom – Store medisinske leksikon

Ribosom er små cellestrukturer som er viktige for proteinsyntesen og som finnes i alle typer celler. Hver celle inneholder mange millioner ribosomer.

Faktaboks

Uttale: ribosˈom
Etymologi: av ribonukleinsyre og gresk soma, ‘kropp’
Også kjent som: engelsk ribosome

Ribosomer består av to underenheter: en stor og en liten. Begge underenhetene er bygd opp av en spesiell type RNA-molekyler og proteiner. De to underenhetene deles opp og settes sammen hver gang en ny streng av polypeptider skal lages.

Det er visse ulikheter mellom ribosomene i bakterieceller (prokaryoter) og i plante- og dyreceller (eukaryoter). Noen typer antibiotika utnytter denne forskjellen ved at de bare angriper prokaryote ribosomer, mens de ikke rammer eukaryote ribosomer.

I bakterier består den store underenheten av et stort og et lite RNA-molekyl og 34 forskjellige proteiner, den lille underenheten av et stort RNA-molekyl og 21 proteiner. Ribosomene i plante- og dyreceller er litt større enn bakterieribosomene.

Eukaryote ribosomer

Eukaryote ribosomer er ribosomer hos plante- og dyreceller (eukaryote celler).

Produksjon av ribosomene

Eukaryote ribosomer består av over 80 ulike proteiner og fire ulike RNA-molekyler, såkalt ribosomalt RNA eller rRNA. Ribosomene samles sammen til nesten ferdige produkter inne i cellekjernen på kjernelegemet (nukleolus). Deretter transporteres de til cytosol gjennom kjerneporene. Hver celle inneholder mange millioner ribosomer.

Rolle i proteinsyntesen

Budbringer-RNA (mRNA), som kommer fra cellekjernen og inneholder informasjon om rekkefølgen av aminosyrer i et protein, kobler seg til ribosomet. Avlesingen av mRNA skjer ved at ribosomet beveger seg langs mRNA-tråden og leser av tre og tre baser i mRNA. Tre baser som hører sammen kalles for en triplett eller et kodon. For hver basetriplett settes det inn et lite RNA-molekyl kalt tRNA (transfer-RNA) med en basetriplett (antikodon) som er komplementær til kodon-basetripletten. I den andre enden av tRNA-molekylet henger en aminosyre som er hektet på tRNA ved hjelp av enzymer kalt aminosyre-tRNA-syntetaser. Disse enzymene sørger for at de ulike aminosyrene hektes på riktige tRNA-molekyler.

På ribosomet er det plass til to tRNA-molekyler av gangen. De sitter i hver sine «seter» på ribosomet, kalt A-setet, P-setet og E-setet. I P-setet sitter tRNA med den voksende kjeden av aminosyrer. P kommer av peptid, det vil si aminosyrer som er hektet sammen i en kjede. Et tRNA-molekyl som har basetriplett som passer til neste kodon og med tilhørende aminosyre, fester seg i A-setet. Nå løsner ribosomet bindingen mellom peptidet og tRNA-molekylet i P-setet og overfører peptidet til aminosyren i A-setet under dannelse av en peptidbinding. Dermed er peptidet forlenget med én aminosyre.

Ribosomet beveger seg tre baser videre på mRNA. Det tomme tRNA-molekylet i P-setet overføres dermed til E-setet, hvorfra det løsner. Samtidig forflyttes tRNA-molekylet med den forlengede peptidkjeden over i P-setet, og A-setet er klart til å ta imot neste tRNA-molekyl.

Prokaryote ribosomer

Disse er noe mindre enn eukaryote ribosomer og skiller seg fra disse med hensyn til antall, størrelse og struktur av proteiner og rRNA-molekyler, men mekanismene for proteinsyntesen er den samme.

Ribosomer og antibiotika

Ulikhetene mellom eukaryote og prokaryote ribosomer er store nok til at ulike små molekyler kan feste seg til og blokkere proteinsyntesen på prokaryote ribosomer uten å påvirke de eukaryote. Slike stoffer vil dermed selektivt hemme vekst av prokaryote organismer (bakterier). Eksempler på slike stoffer er antibiotika som tetrasykliner, kloramfenikol, erytromycin og streptomycin. De virker på ulike steg i proteinsyntesen, for eksempel blokkerer tetrasyklinene binding av tRNA til A-setet, mens kloramfenikol hemmer katalysering av peptidbindingen.

Antibiotika virker ikke bare på prokaryote celler, men også på mitokondriene i eukaryote celler, som har sitt eget DNA og egne ribosomer for proteinsyntese. Disse ribosomene ligner prokaryote ribosomer og er følsomme for de antibiotiske stoffene som virker på bakterielle ribosomer. Molekyler som hemmer eukaryote ribosomer, brukes som cellegifter for å hemme vekst og deling av våre egne celler, spesielt i forbindelse med kreftbehandling. Eksempler på slike cellegifter er puromycin, cykloheximid og anisomycin.

Les mer i Store norske leksikon

celle

Ribosom med to tRNA-molekyler, hver med sin aminosyre. mRNA-molekyl med tripletter. (Det er i virkeligheten ingen avstand mellom to nabotripletter.)

Ribosomer

Av KF/Store norske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Cellestrukturer

May-Britt Five

UiT – Norges arktiske universitet