røyking
Reklameplakat for Blue Master.
Utbredelse
I 1973 røykte litt over 50 prosent av norske menn i alderen 16–74 år daglig, og litt over 30 prosent av norske kvinner i samme aldersgruppe røykte daglig. I 2018 røykte omtrent tolv prosent av norske kvinner og menn i denne aldersgruppen daglig. Det er dermed ikke lenger noen kjønnsforskjell i befolkningen med hensyn til daglig røyking.
Fra 2006 til 2018 sank andelen daglige røykere i befolkningen med omtrent 24 prosentpoeng. I 2018 røykte omtrent ni prosent av befolkningen (16–74 år) av og til.
Risiko
Tobakksrøyk består av en kompleks blanding av kjemiske stoffer som hovedsakelig dannes ved ufullstendig forbrenning av tobakk. I tillegg kommer stoffer som fordamper ved oppvarming av tobakk (for eksempel nikotin). Omkring 4000 ulike stoffer er identifisert i tobakksrøyk, og mange av disse kan gi helseskader. Nikotin i tobakk påvirker sentralnervesystemet og er det stoffet i tobakk som er årsaken til avhengighet. De biologiske prosessene som skaper avhengighet av tobakk, ligner de prosessene som skaper avhengighet av narkotika som heroin og kokain.
Tobakksrøyken består av en flyktig gassfase og en partikkelfase som inneholder det meste av tjærestoffene. De fleste undersøkelsene av tobakksrøyk og røyking er gjort med fabrikkfremstilte sigaretter. Håndrullede sigaretter (rullings) inneholder dobbelt så mye tjære og nikotin som ferdigsigaretter. De undersøkelser som foreligger, tyder på at det er minst like helseskadelig, sannsynligvis mer, å røyke rulletobakk enn ferdigsigaretter.
Hovedstrømsrøyk er den røyken som røykeren får i seg når vedkommende tar et drag av sigaretten. Sidestrømsrøyken er den røyken som går ut i luften mellom dragene. Det tar omtrent sju minutter å røyke en sigarett. Passiv røyking kalles det når man puster luft som er forurenset med tobakksrøyk. Ved passiv røyking er man hovedsakelig utsatt for sidestrømsrøyk, men i tillegg vil en passiv-røyker få i seg noe av den røyken som røykeren puster ut og gasser som kan sive ut gjennom sigarettpapiret.
Risikoen for alvorlig helseskade generelt ved røyking øker jo tidligere en person begynner å røyke. Det er også funnet at jo mer man røyker per dag, jo mer øker risikoen for å utvikle røykerelatert sykdom og død. 30–50 prosent av dagligrøykere vil dø tidligere enn ikke-røykere som følge av røykerelaterte sykdommer. Halvparten av de som dør som følge av tobakksskader, vil dø før de når pensjonsalder. Det er beregnet at det per år dør 6000–7000 mennesker i Norge som følge av sigarettrøyking. For de som greier å slutte med daglig røyking, er det vist at ti år etter røykestopp, er den økte sykdomsrisikoen nærmest forsvunnet.
Sykdommer
De kjemiske stoffene i tobakksrøyken kan påvirke cellene i luftveiene, og de kan tas opp i organismen gjennom slimhinnene i luftveiene og fra lungeblærene og over i blodbanen. Dermed vil de transporteres rundt i hele kroppen.
Kreft
Røyking er den viktigste årsaken til lungekreft. Tobakksrøyk inneholder minst 50 forskjellige kreftfremkallende stoffer, som dels vil virke direkte på cellene i munnhule, luftveier og lunger, men som også vil absorberes til blodet med muligheten for å forårsake kreft i andre organer som magesekken, bukspyttkjertelen, urinblæren, nyrene og livmorhalsen. Ettersom røyking har blitt mindre vanlig i den norske befolkningen, har også antall nye lungekrefttilfeller sunket per år siden slutten av 1990-tallet.
Betennelser
Munnhule og luftveier er også utsatt for andre virkninger av røykingen enn utvikling av kreft. Det er økt risiko for betennelseslignende reaksjoner. I lungene kan dette lede til hoste og til nedsatt forsvar mot infeksjoner. Ved langvarig røyking gjennom mange år øker risikoen for kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) med økt motstand i luftveiene og trange luftveier. Kols omfatter tilstandene emfysem og kronisk obstruktiv bronkitt, og representerer redusert lungefunksjon med kronisk hoste, tungpustethet og piping i brystet.
Hjerte- og karsykdommer
Hjerte-karsykdommer er årsak til den største oversykelighet og overdødelighet blant røykere. Flere mekanismer knytter røyking til økt risiko for hjerteinfarkt, plutselig uventet hjertedød, hjerneslag, økt dødelighet på grunn av utvidet hovedpulsåre og perifere karlidelser med økt risiko for koldbrann.
Man vet at inhalert karbonmonoksid (CO) forbinder seg med blodfargestoffet (hemoglobin), hvor det fortrenger oksygenet, og det er sannsynlig at dette karbonmonoksid-hemoglobin fremmer «åreforkalknings»-prosessen. Tobakksrøyking forsnevrer blodårene og kan føre til nedsatt blodsirkulasjon i armer og ben (røykeben).
Svangerskap
Røyking under svangerskapet har vært knyttet til økt forekomst av spontanaborter og for tidlig fødsel, mens risikoen for preeklampsi synes redusert. Barn som fødes av mødre som har røykt regelmessig gjennom svangerskapet, er lettere og kortere enn barn fra ikke-røykende mødre.
Økt risiko for en rekke andre sykdommer er funnet i en rekke større epidemiologiske undersøkelser. Det er funnet økt risiko for å utvikle benskjørhet og benbrudd, særlig hos kvinner. Røyking kan påvirke omsetningen av kvinnelige kjønnshormoner, med økt risiko for å komme tidligere i overgangsalder. For menn er det hevdet at testosteronnivåene kan bli redusert og at sædcellekvaliteten senkes.
Passiv røyking
Passiv røyking er definert som pusting av luft som er forurenset med tobakksrøyk. Ved passiv røyking utsettes man for de samme stoffene som ved aktiv røyking. Passiv røyking kan ledsages av flere typer ubehag, og i tillegg har flere undersøkelser dokumentert økt risiko for dødelighet av lungekreft og hjerte- og karsykdommer. Enkelte undersøkelser har tilskrevet økt risiko for krybbedød til passiv røyking.
Røyking i hjemmet kan også føre til luftveissykdommer hos spedbarn.
Lovregulering
Verdens helseorganisasjon anser røyking som en av de viktigste enkeltårsaker til dårlig helse som kan forebygges. I Norge vedtok Stortinget i 1988 gjennom «røykeloven» at luften skulle være røykfri i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang, og i møterom og arbeidslokaler hvor to eller flere personer er samlet. Disse reglene er gradvis blitt skjerpet. Blant annet ble det i 2004 innført forbud mot røyking på barer, puber, restauranter og andre serveringssteder. Fra 2017 inkluderer forbudet e-sigaretter, både med og uten nikotin. Både røyk og snus er forbudt i skoletiden på barne-, ungdoms- og videregående skoler.
Fra februar 2005 ble WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader iverksatt. Generaldirektøren i WHO i tiden forut for dette, Gro Harlem Brundtland, var en svært viktig pådriver i arbeidet. Rammekonvensjonen inneholder en rekke bestemmelser som regulerer reklame, påbyr advarsler og informasjon, samt en rekke andre tiltak for å forebygge, overvåke og reparere tobakksskader.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Fagansvarlig for Tobakk
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.