marburgvirus

Første kjente utbrudd av Marburgvirussykdom skjedde i 1967 i Marburg, Tyskland. Utbruddet var knyttet til laboratoriearbeidere som hadde håndtert grønne aper fra Uganda. Dette var første gang sykdommen ble identifisert, og den ble raskt anerkjent som en ny, alvorlig virussykdom.

Marburgvirus er et behyllet virus med en karakteristisk filamentøs form som kan variere betydelig i lengde (opptil 14 000 nm) og med en diameter på rundt 80 nm. Viruspartiklene består av en lipidmembran der glykoproteiner stikker ut og tillater viruset å binde seg til vertscellene.

Det antas at det naturlige reservoaret for Marburgvirus er fruktflaggermusen Rousettus aegyptiacus. Mennesker kan smittes gjennom direkte kontakt med infiserte flaggermus eller via kroppsvæsker fra andre infiserte individer. Overføring mellom mennesker skjer via kroppsvæsker som blod, spytt, urin, og oppkast, samt gjennom forurensede overflater. Virusets stabilitet i miljøet er lav, men det kan overleve kort tid på forurensede materialer.

Marburgvirus er svært virulent, med en dødelighetsrate som kan variere fra 23–88 prosent, avhengig av utbrudd og tilgjengelig behandling. Sykdommen begynner vanligvis med feber, hodepine og muskelsmerter, før den raskt utvikler seg til alvorlige symptomer som blødninger, flerorgansvikt (multiorgansvikt) og sjokk.

Personer som har nær kontakt med infiserte individer, som helsepersonell og familiemedlemmer, er spesielt utsatt. Marburgvirus klassifiseres som et patogen på biosikkerhetsnivå 4, som er det høyeste risikonivået på grunn av virusets evne til å forårsake alvorlig sykdom og høy dødelighet.

På grunn av sin høye dødelighet og mangelen på effektive mottiltak, har marburgvirus blitt vurdert som en mulig kandidat for bruk som biologisk våpen, selv om det aldri har blitt brukt til dette formålet.

Det finnes for øyeblikket ingen godkjente vaksiner mot marburgvirus, men flere vaksinekandidater er under utvikling.

Behandling av Marburgvirussykdom er støttende og inkluderer væsketilførsel, symptomlindring og elektrolyttbalansering. Antivirale midler, som remdesivir, er under utprøving, men ingen spesifikke medisiner er godkjent for behandling av sykdommen.

• infeksjonssykdommer
• virus
• ebolavirus

• ECDC faktaark om Marburgvirus