Faktaboks
- Etymologi
-
fra nedertysk lēsche, av uviss opprinnelse
- Også kjent som
-
latin: inguen
Lyskefuren dannes ved at huden ligger direkte an mot det kraftige lyskebåndet. Lyskebåndet er stramt utspent mellom spissen av hoftekammen og en beinknute på den øverste kanten av underlivsbeinet (tuberculum pubicum), nær symfysen. Båndet er i stor grad dannet ved en sammenfiltring av buk- og lårmuskulaturens bindevevshinner. Det er også feste for bukmusklenes seneplater (aponevroser) og danner bunnen i lyskekanalen.
Over lyskebåndet ligger hos mannen sædstrengen (funiculus spermaticus), og hos kvinnen det runde livmorbåndet (ligamentum teres uteri).
Under lyskebåndet – mellom dette og underlivsbeinet/tarmbeinet – er det en avlang utsparing eller åpning i lårhinnen (fascia lata), bare dekket av en tynn membran (fascia cribrosa). Åpningen kalles hiatus saphenus. Den deles i en lateral og en medial del ved et bindevevsbånd (arcus iliopectineus). I den laterale passasjen (lacuna musculorum) går hofteleddets bøyemuskel (musculus iliopsoas) samt nerven til lårets forside (nervus femoralis), mens de store hovedårene til beinet (arteria femoralis og vena femoralis) går gjennom den mediale passasjen (lacuna vasorum). Også her kan tarminnhold fra bukhulen presses igjennom, under membranen og fascia lata, såkalt femoralhernie eller lårbrokk.
I området nedenfor lyskebåndet, over blodårene, ligger en gruppe store lymfeknuter. Disse kan bli store og ømme ved infeksjoner i beina eller kjønnsorganene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.