brystkassen

Brystkassens øvre åpning (apertura thoracis superior) er begrenset bakover av første brystvirvel, på sidene av første ribbein og foran av manubrium sterni. Gjennom denne åpningen passerer luftrøret, spiserøret, samt blodårer og nerver. Toppen av lungene og lungehinnene stikker litt opp gjennom den.

Den nedre åpningen (apertura thoracis inferior) er begrenset av tolvte brystvirvel, nederste ribbeinspar, ribbeinsbuen og processus xiphoideus. Den dekkes av mellomgulvet som hever seg som en kuppel inn i brystkassen. Gjennom den passerer spiserøret, nerver og blodkar til organene i bukhulen.

Brysthulen fylles for en stor del av lungene, én på hver side. Rommet mellom dem kalles mediastinum. Her finner vi hjertet, luftrøret, spiserøret, samt et stort antall blodkar og nerver.

En av de viktigste nervene her er den tiende hjernenerven (nervus vagus). Denne er en del av det parasympatiske nervesystemet og innerverer organene i bryst- og bukhule. En annen viktig nerve er nervus phrenicus som går til mellomgulvet.

Også den store lymfeåren ductus thoracicus går gjennom mediastinum. Den kommer fra bukhulen og munner ut i de store venene over hjertet.

Bak brystbeinet ligger brisselen (thymus). Den er av betydning for kroppens immunforsvar. Bak i brysthulen, langs hver side langs ryggsøylen, går den sympatiske grensestrengen som er mellomstasjon for de sympatiske nervefibrene fra ryggmargen til brysthulens organer.

Brystkassen er relativt stiv samtidig som ribbeina kan heves og senkes. Dette gjør at brystkassen danner et viktig pumpeverk for åndedrettet. Åndedrettet styres av pustemusklene. Disse finnes dels mellom de bevegelige ribbeina og den faste halsvirvelsøylen eller skulderskjelettet, dels i bunnen av brysthulen.

Viktige innpustmuskler er den lille brystmuskelen (musculus pectoralis minor) og trappemusklene (musculi scaleni). På undersiden danner det kuppelformede mellomgulvet et undertrykk i brysthulen når muskelen strammes og blir flatere.

Musklene mellom ribbeina (musculi intercostales) ligger i to lag: ett lag på utsiden (musculus intercostalis externus) og ett på innsiden (musculus intercostalis internus). Det ytre laget når på framsiden bare frem til enden av ribbeina, slik at området mellom ribbeinsbruskene i stedet dekkes av stramt bindevev. Det indre muskellaget når helt frem til brystbeinet, men går bare til ribbevinkelen på baksiden, hvoretter mellomrommet dekkes av stramt bindevev også her. Fremre og bakre del av rommene mellom ribbeina dekkes altså av ett lag muskulatur og ett lag bindevev, mens sidene dekkes av et dobbelt muskellag.

Lungene henger fritt inne i brysthulen, de er kun festet ved lungeroten (hilus pulmonis). Lungeoverflaten er kledd med en tynn, gjennomsiktig hinne (pleura visceralis). Den går helt inn til lungeroten og brer seg derfra ut over innsiden av brystkassens vegg (pleura parietalis). På den måten blir lungene omgitt av en dobbel, sammenhengende hinne. Mellom de to hinnene er det et tynt væskesjikt, slik at de kan gli friksjonsfritt mot hverandre når lungene og brystkassen beveges. De tillater imidlertid bare forskyvninger opp og ned eller sideveis; på grunn av kohesjon lar de seg ikke skille. De bidrar dermed til å opprettholde et svakt undertrykk i brysthulen i forhold til atmosfæretrykket, slik at de elastiske lungene må følge med og utvide seg og alltid fylle hele rommet, uavhengig av brystkassens bevegelser, også når dens volum øker.

Ved skade på brystkassen kan det oppstå ribbeinsbrudd. Brystkassen kan også bli penetrert av skarpe gjenstander som kan stikke hull på lungehinnen og gi pneumothorax.

Traktbryst er en misdannelse hvor brystbeinet ligger dypere enn normalt, slik at avstanden mellom dette og ryggsøylen blir mindre. Det motsatte kalles fuglebryst; da er brystbeinet mer fremstikkende enn vanlig.

Ikke sjelden vil deformiteter av ryggsøylen (for eksempel skoliose) merkes på brystkassen som en asymmetri. I eldre tid var det vanlig å se ribbeina fortykket mot brusken, eller andre deformiteter som et uttrykk for alvorlig D-vitaminmangel («engelsk syke» eller rakitt).

Ved langtkommen kols kan pasienter også utvikle såkalt «tønnebryst».

• skjelettet
• brysthulen
• referert smerte