syn
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]syn n (bokmål), f og n (nynorsk), c (riksmål)
- det at man kan se, en av de fem sansene et menneske har.
- en visjon, en opplevelse av at man ser noe uten at det skjer fysisk, kan være overnaturlig, eller slik man forestiller seg noe.
- noe man ser; synsinntrykk
- oppfattelse; mening
- Det er i hvert fall mitt syn på saken.
Etymologi
[rediger]Synonymer
[rediger](en av de fem sansene) synssans
(opplevelse av at man ser noe) hallusinasjon, visjon, synsbedrag
(noe man ser) synsinntrykk, skue, sikt
(oppfattelse) mening, synsmåte
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]- Betydning 1, å kunne se
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| syn | synet | syn | synene | (bokmål/riksmål) |
| syn | synet | syn | syna | (bokmål) |
| eit syn | synet | syn | syna | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
- Betydning 2, visjon, at man ser noe «i hodet»
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| syn | synet | syner | synene | (bokmål/riksmål) |
| syn | synet | syn | syna | (bokmål/riksmål) |
| eit syn | synet | syn | syna | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]å kunne se, en av de fem sansene
en visjon, å se noe «i hodet»
|