Hopp til innhold

stoppested

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

stoppested n (bokmål/riksmål)

  1. (trafikk) En holdeplass.

Etymologi

[rediger]
Fra stoppe + sted

Uttale

[rediger]
IPA: [ˇstɔpəsteːd]

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
stoppested stoppestedet stoppesteder stoppestedene (bokmål/riksmål)
stoppested stoppestedet stoppested stoppesteda (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]



Dansk

[rediger]
Commons Wikipedia på dansk: stoppested – leksikonoppføring

Wikipedia da

Substantiv

[rediger]

stoppested n

  1. (trafikk) stoppested

Etymologi

[rediger]
Fra stoppe + sted

Uttale

[rediger]
IPA: [ˈsdɔbəˌsdɛð]

Grammatikk

[rediger]