legg

Norsk

Substantiv

legg m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (anatomi) Del av beinet, fra kneet til ankelen.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein legg	leggen	leggar	leggane	(nynorsk)
en legg	leggen	legger	leggene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

Oversettelser

dansk: læg da(da) engelsk: shank en(en), shin en(en), lower leg en(en)

svensk: vad sv(sv) c tysk: Unterschenkel de(de) m

Substantiv 2

legg n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. fold eller brett på et klesplagg som pynt eller for å gi ekstra vidde

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
legg	legget	legg	leggene	(bokmål/riksmål)
legg	legget	legg	legga	(bokmål)
eit legg	legget	legg	legga	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

fold på tøy

dansk: læg da(da) n engelsk: pleat en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: veck sv(sv) n tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Verb

legg (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av legge
2. bøyningsform av legge (nynorsk)