hake

Norsk

Substantiv 1

Wikipedia

hake m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (anatomi) den nederste delen av et ansikt, plassert under munnen.

Etymologi

Av norrønt haka

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei hake	haka	haker	hakene	(bokmål/nynorsk)
hake	haken	haker	hakene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: hage da(da) c engelsk: chin en(en) fransk: menton fr(fr) m

spansk: mentón es(es) m svensk: haka sv(sv) c tysk: Kinn de(de) n

Substantiv 2

hake m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. krok eller redskap der den ene enden er formet som en krok
2. tegnet ✓
3. problem; ulempe

   Det er bare én hake ved ditt forslag: Det er umulig å gjennomføre.

Etymologi

Av norrønt haki

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein hake	haken	hakar	hakane	(nynorsk)
hake	haken	haker	hakene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

krok, redskap

dansk: hage da(da) c engelsk: hook en(en)

svensk: hake sv(sv) c tysk: Haken de(de) m

skrifttegn

dansk: hage da(da) c engelsk: tick en(en)

svensk: bock sv(sv) c tysk: Haken de(de) m

problem, ulempe

Verb

hake (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å hake	haker	haka	har haka	hak	hakende	hakes	(bokmål)
å hake	haker	hakte	har hakt	hak	hakende	hakes	(bokmål/riksmål)
å hake, haka	hakar	haka	har haka	hak, hake, haka	hakande	hakast	(nynorsk)
å haka				, haka			(nynorsk)

Engelsk

Substantiv

hake (flertall: hakes)

1. lysing