grusomhet
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]grusomhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) Egenskapen å være grusom
- Barns grusomhet mot hverandre kjenner ingen grenser.
- (tellelig) Resultatet av å være grusom. En forferdelig handling, forbrytelse e.l.
- Flere av historiens verste grusomheter ble begått i krigens sluttfase.
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) grusomhet | grusomheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
grusomhet | grusomheta | grusomheter | grusomhetene | (bokmål/riksmål) |
(en) grusomhet | grusomheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en grusomhet | grusomheten | grusomheter | grusomhetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
[rediger]egenskap
|
grusom handling
|
Referanser
[rediger]- «grusomhet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «grusomhet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).