Vennesla
| Vennesla | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Agder | ||||
| Status | kommune | ||||
| Innbyggernavn | venndøl | ||||
| Grunnlagt | 1. januar 1861 | ||||
| Adm. senter | Vennesla | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 384,48 km²[2] 362,05 km²[1] 22,43 km²[1] | ||||
| Befolkning | 15 294[3] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 42,24 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 6 141 | ||||
| Kommunenr. | 4223 | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Nils Olav Larsen (KrF) (2017–) | ||||
| Varaordfører | Odd Grønberg (H) (2023–) | ||||
| Regjeringspartier | KrF, H og Frp | ||||
 Vennesla 58°18′38″N 7°51′25″Ø | |||||
.jpg)
Vennesla er en innlandskommune i Agder. Den grenser til Kristiansand i sør, Lindesnes i vest, Evje og Hornnes i nord og Iveland og Birkenes i øst.
Befolkning
[rediger | rediger kilde]Vennesla kommune har 15 452 innbyggere, hvorav ca. 75 % er bosatt i kommunens to tettsteder, Vennesla og Skarpengland. Tettstedet Vennesla, kommunens administrasjonssentrum, har 13 803 innbyggere per 1. januar 2023, og er med dette det fjerde største tettstedet i Agder, etter Kristiansand, Arendal og Grimstad.[4] Vennesla er også det nest største tettstedet i landet som ikke har bystatus, etter Askøy.[5] Tettstedet Skarpengland hadde på samme tidspunkt 597 innbyggere.
Innbyggertallet i kommunen økte sterkt i årene etter 1. verdenskrig som følge av at kommunens industribedrifter hadde et stort behov for arbeidskraft. I de senere årene har veksten avtatt. I perioden 1995-2005 økte folkemengden med 6,0 %.
Natur og geografi
[rediger | rediger kilde]Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[6] Et underlag av 1 600–1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250–1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550–1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[7]
Historie
[rediger | rediger kilde]De første venndølene bosatte seg på Kvarstein, den sydligste bygda i kommunen, allerede i steinalderen. Siden bosatte det seg også mennesker lenger nord i kommunen. Fram til industrialiseringen på slutten av 1800-tallet, livnærte venndølene seg av jordbruk, skogbruk og laksefisking. Otra, elva som renner gjennom de sentrale delene av Vennesla på sin vei fra Hovden til Kristiansand, var grunnlaget for den etter hvert ganske betydelige tømmereksporten fra Vennesla, ved at man fra 1500-tallet tok i bruk oppgangssager til å sage opp tømmeret til planker, for deretter å fløte det langs elva til ladesteder på Lund og Kristiansand, for utskipning, i hovedsak til Holland.
Venneslas bønder levde av trelasthandelen fram til 1800-tallet, hvor den moderne industrien etter hvert tok over som viktigste næringsvei, ved siden av jordbruket. Industrien omfattet i første rekke Hunsfos Fabrikker, og senere også aluminiumfabrikken på det tidligere sagbruket Vikeland Brug. Setesdalsbanen, anlagt i 1896 mellom Kristiansand og Byglandsfjord, gikk gjennom Vennesla, med stasjoner på Vikeland (nå Vennesla stasjon) og Grovane, og banen medførte økt handel. Den største vekst i trafikk kom likevel med Sørlandsbanen som ble framført til Vennesla og Kristiansand i 1938. Jernbanen ga mulighet for å frakte papir østover i landet, eller ned til Kristiansand havn hvor det fortsatt utskipes.
Laksen har også hatt betydning for Vennesla, og den trakk tidlig utlendinger til bygda for å fiske, noe den også gjør i dag. De mest kjente utenlandske laksefiskerne fra tidligere tider er den engelske adelsfamilien Hawkshaw som overtok Vikeland Hovedgård fra den sveitsiske Wild-slekten som tidligere hadde eid storgården ved Vikelandsfossen (hovedbygningen på eiendommen er en fredet sveitservilla oppført av Wild-familien en gang på 1800-tallet). Hawkshaw-familien brukte gården som sommerhus, og engelskmennene tilbrakte mang en sommer her, fram til laksen forsvant på begynnelsen av 1960-tallet som følge av at elva ble forurenset av utslipp fra Hunsfos Fabrikker. Elva ble imidlertid renset på begynnelsen av 90-tallet, og man kan nå igjen fiske laks ved Vikeland Hovedgård, men kun ved kjøp av fiskekort.
Vennesla ble «storkommune» i 1964 da de tre kommunene Vennesla, Hægeland og Øvrebø ble slått sammen til én. Denne sammenslåingen er i kommunevåpenet symbolisert med en gullfarget krone over det opprinnelige våpenskjoldet.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de sammenslåtte kommunene) finnes i dag hos Arkivsenter sør IKS. Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Vennesla.
Kommunestyrevalget 2023
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Kristelig Folkeparti | 24,7 | −2,0 | 1 742 | −121 | 7 | −1 | 3 |
| Senterpartiet | 15,4 | −7,4 | 1 088 | −502 | 5 | −1 | 1 |
| Høyre | 14,9 | +2,9 | 1 052 | +212 | 4 | +1 | 2 |
| Arbeiderpartiet | 14,8 | −2,7 | 1 043 | −176 | 4 | −1 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 14,6 | +5,8 | 1 029 | +419 | 4 | +1 | 1 |
| Konservativt | 5,4 | +2,2 | 379 | +156 | 2 | +1 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 4,7 | +0,6 | 333 | +43 | 1 | ||
| Rødt | 2,2 | +0,5 | 154 | +37 | |||
| Venstre | 1,7 | −0,2 | 121 | −16 | |||
| Partiet Sentrum | 1,5 | +1,5 | 104 | +104 | |||
| Andre | −1,1 | −75 | |||||
| Valgdeltakelse/Total | 60,2 % | 7 116 | 27 | 9 | |||
| Ordfører: Nils Olav Larsen (KrF) | Varaordfører: Odd Grønberg (H) | ||||||
| Merknader: Kilde: [8][9] | |||||||
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Elva Otra renner gjennom Vennesla og har gitt naturlige forutsetninger for en rekke industribedrifter i kommunen. Noen var opprinnelig basert på tømmeret som ble fløtet på elva, andre på elektrisk kraft. Hovednæringene i kommunen er skogbruk og industri. 77 % av arealet er dekket av skog.
Huntonit (Byggma ASA) er den største arbeidsplassen i kommunen. Ellers er Reber Schindler Heis A/S, VEF Entreprenør AS, Vigeland Metal Refinery AS, CG Glass, Norgesplaster og Scan Trade AS viktige arbeidsplasser. Hunsfos fabrikker har vært en av de største arbeidsplassene i Vennesla, men september 2011 ble fabrikken begjært konkurs etter 125 års drift.[10]
Kommunikasjon
[rediger | rediger kilde]Vennesla har to jernbanestasjoner tilknyttet Sørlandsbanen. Vennesla stasjon på Vikeland har fortsatt togstopp med avganger til og fra Stavanger, Kristiansand, Arendal og Oslo, men stasjonen er fjernstyrt og har ikke billettsalg. I tillegg ligger den nå nedlagte Grovane stasjon (utgangsstasjon for Setesdalsbanen) ca. 2 km nord for kommunesenteret. Stasjonene ble opprinnelig bygd til Setesdalsbanen og stod ferdige i 1895. Vennesla stasjon er kilometrert til 350,1 km fra Oslo V.
(Setesdalsvegen) som forbinder Kristiansand med Setesdal går gjennom kommunen. I tillegg er det gode veiforbindelser til Kristiansand – de mest brukte er 405 (Venneslavegen) og fylkesvei 1 (Torridalsvegen). Østover er det forbindelse til 
over 453 (Ålefjærveien).
Den smalsporede museumsjernbanen Setesdalsbanen er en turistattraksjon i Vennesla. Det kjøres båre ordinære tog og chartertog på den gamle traseen fra Grovane til Røyknes stasjon fra april til desember.
Miljø
[rediger | rediger kilde]Mens Otra i en årrekke var sterkt forurenset og «livløs», pga. av kloakk, utslipp fra industrien oa., er elvevannet renset og elva er igjen lakseførende helt opp til Vikeland Brug i Vennesla, en strekning på ca. 15 km.
Kjente venndøler
[rediger | rediger kilde]- Gabriel Moseid (1882–1961), gårdbruker og politiker (Bondepartiet), stortingsrepresentant 1922–1953
- Ole Jørgensen (1897–1966), ordfører 1945–1955, stortingsrepresentant (Ap) 1954–1965
- Engly Lie (1919–2011), ordfører 1959–1973, stortingsrepresentant (Ap) 1973–1985
- Børre Knudsen (1937–2014), prest og abortmotstander
- Jon Lilletun (1945–2006), stortingsrepresentant (KrF) 1989–2006, statsråd 1997–2000
- Erling Kittelsen (1946–), forfatter, lyriker, dramatiker
- Jan A. Oksum (1950–), tidl. konsernsjef i Norske Skog
- Kristen Gislefoss (1954–), statsmeteorolog
- Torhild Bransdal (1956–2022), ordfører (KrF) 1999–2015, stortingsrepresentant (KrF) 2017–2021
- Erlend Ropstad (1974–), artist
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ «Kommunefakta Vennesla». ssb.no. Besøkt 31. januar 2018.
- ^ «2020-10-06». ssb.no (på norsk). Besøkt 21. januar 2021.
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
- ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
- ^ valgresultat.no
- ^ «Kommunestyret (19.10.2023)». Vennesla kommune.
- ^ Hunsfos er konkurs - www.nrk.no, 23. september 2011
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Vennesla – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Vennesla – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Vennesla» i Store norske leksikon
- (no) Kommunefakta Vennesla - Statistisk sentralbyrå
- (no) Visit Vennesla
