Hopp til innhold

Transport i Sør-Afrika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart over Sør-Afrikas transportinfrastruktur (1995)

Transportsystemet i Sør-Afrika kan ansees som godt utbygd og er spesielt godt utbygd sammenlignet med andre land i Afrika. Til tross for landets varierte geografiske og topografiske forhold inneholder landets transportsystem et omfattende nettverk av veier og jernbaner. I tillegg har landet et stort antall flyplasser hvor OR Tambo ved Johannesburg og Cape Town internasjonale lufthavn er blant de største. Havneanlegg i Cape Town, Durban og andre byer legger til rette for skipstrafikk, spesielt den som er rettet mot internasjonal handel.

Veinettet

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vei i Sør-Afrika.

Under apartheid ble det foretatt en omfattende utbygging av Sør-Afrika sitt veinett. En viktig grunn til dette var for tilretteleggelse av transport av billig arbiedskraft fra de diverse bantustanene i landet til arbeidsplasser innenfor industri, jordbruk, gruvedrift osv. Veier ble også viktige for å transportere billig arbeidskraft fra ytterkantene og townshippene i og rundt byer til arbeidsplassene deres i primær- og sekundærnæringen, så vel som i tjenesteytende yrker som hushjelper, gartnere, renholdere osv. for den vesltående hvite befolkningen. Å legge til rette for transport av billig arbeidskraft var en høy prioritet og ble sterkt subsidiert av apartheidregimet. For eksempel mottok bantustanen KwaNdebele subsidier, som tilsvarte mer enn bantustanens BNP, for å drive et busskollektivtilbud for befolkningen sin.[1]

Veinettet er fremdeles viktig for transport av arbeidskraft hvor det overveldende flertallet av pendlere i urbane strøk benytter seg av privakjøretøy, busser eller diverse taxitjenester for å komme seg til og fra jobb. Til tross for dette har veinettet opplevd merkbar nedgang i kvalitet og vedlikehold de siste tiårene, hvor utbredt korrupsjon i landets politikk og administrasjon er en viktig årsak til dette.

Ifølge tall fra 2016 har dagens veinett en total størrelse på ca. 750 000km hvor 158 124km er asfaltert vei.[2] Landets nasjonale fartsgrense ligger på 60km/t i tettbygde strøk og 120km/t på motorveier. Kjøring skjer venstresides.[3]

Jernbanen

[rediger | rediger kilde]
Et Metrorail-tog som kjører ut av Kalk Bay stasjon, nær Cape Town.

Utdypende artikkel: Jernbane i Sør-Afrika.

Jernbanenettet er en viktig del av Sør-Afrika sin infrastruktur hvor alle store byer er tilkoblet det, i tillegg til at det er det mest utviklede jernbanenettet i hele Afrika.[4] Hele jernbanen eies og forvaltes av staten som også drifter de fleste vare- og passasjertransporttilbud som er tilgjengelig på nettet. Transnet er det statlige foretaket som står for eierskap og drift, mens datterselskaper under Transnet som Transnet Freight Rail, Shosholoza Meyl, Metrorail, Transwerk, Protekon osv. står for forskjellige segmenter av det skinnegående tilbudet.

I 2021 hadde Sør-Afrikas jernbanenettverk en samlet lengde på ca. 30 400km hvor rundt 80km av dette hadde standard sporbredde (1435mm), mens resten av nettet har diverse former for smalere sporbredder,[5] der iblant kappsporbredde.

Jernbaneforbindelser til naboland

[rediger | rediger kilde]
En av de siste sporveistrikkene som ble brukt i Johannesburg.

Det er jernbaneforbindelser til samtlige av Sør-Afrikas naboland, hvor disse er Botswana, Lesotho, Namibia, Swaziland, Zimbabwe og Mosambik.

Blue Train er navnet på et togtilbud med luksuriøse vogner og oppvartning som foretar seg reiser mellom Cape Town og destinasjoner som Pretoria, Krugerparken, Durban osv. i tillegg til at toget krysser grensen og reiser til Victoriafallene mellom Zimbabwe og Zambia.[6]

Sporveier

[rediger | rediger kilde]

Sør-Afrika var tidligere hjem til en rekke urbane sporveissystemer fram til stengningen av landets siste sporveistilbud i Johannesburg i 1961.

Et kommersielt skinnegående transporttilbud, som går under navnet Wine Tram, er i drift i byen Franschhoek og brukes for å transportere turister mellom diverse vingårder i området.[7]

Flyplasser

[rediger | rediger kilde]

Oversikten under viser antall flyplasser som har rullebaner av en gitt lengde. Landet har i alt 727 små og store flyplasser (flybaser).

Rullebane <914 m 914/1 523 m 1 524/2 437 m 2 438/3 047 m >3 047 m Totalt
Asfalterte 11 67 50 5 10 143
Ikke-asfalterte 252 298 34 584

Skipstrafikk

[rediger | rediger kilde]
Lokale fiskere i havnen i Port Nolloth i Northern Cape.

Sør-Afrikas største havner er Cape Town, Durban, East London, Mossel Bay, Port Elizabeth, Richards Bay og Saldanha Bay. I 2006 åpnet en ny havn: Ngqura i Coega, som ligger 20 km nordøst for Port Elizabeth. Landets havneanlegg administreres og driftes av to datterselskaper av Transnet, Transnet National Ports Authority og South African Port Operations (SAPO).

I 2002 bestod handelsflåten av åtte skip på 1 000 bruttotonn eller mer, i alt 271 650 bruttotonn eller 268 604 dødvekttonn. Seks var containerskip og to var oljetankere (herunder utenlandske skip registrert som bekvemmelighetsflagg: Danmark – 3 og Nederland – 1).

Rørledninger

[rediger | rediger kilde]

Per 2009 finnes det 980 km med oljetransporterende rørledninger, 908 km med naturgasstransporterende rørledninger, 11 km med kondensatfraktende rørledninger og 1 379 km med rørlednigner som frakter raffinerte produkter.[8] Petronet, et datterselskap av Transnet, som igjen for det meste er statseid, står i hovedsak ansvarlig for driften av Sør-Afrikas rørledninger.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Clark, Nancy L.; Worger, William H. (2016). South Africa: the rise and fall of apartheid. Seminar studies (Third edition utg.). London New York: Routledge. ISBN 978-1-138-12444-8. 
  2. ^ «South Africa». The World Factbook (engelsk). Central Intelligence Agency. 24. juli 2024. Besøkt 25. juli 2024. 
  3. ^ «South Africa's deadly roads». London: BBC News Online. 28. september 1999. Besøkt 18. juli 2006. 
  4. ^ «South Africa - ICOMOS World Report on Monuments and Sites in Danger 2002: Heritage @ Risk». Besøkt 26.07.2024. 
  5. ^ «South Africa». The World Factbook (engelsk). Central Intelligence Agency. 24. juli 2024. Besøkt 26. juli 2024. 
  6. ^ «Blue Train - Routes». www.luxurytrains.co.za (engelsk). Besøkt 26. juli 2024. 
  7. ^ «Franschhoek Wine Tram - franschhoek wine valley». franschhoek.org.za (engelsk). 28. desember 2012. Besøkt 26. juli 2024. 
  8. ^ South Africa Pipelines

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata