Tom Finney

Tom Finney Thomas Finney
Født	5. apr. 1922; Preston
Død	14. feb. 2014 (91 år); Preston
Beskjeftigelse	Fotballspiller
Nasjonalitet	Storbritannia
Utmerkelser	Kommandør av Order of the British Empire; Knight Bachelor
Høyde	1,73 meter
Posisjon	Ving
	Klubber*
	Landslag**
	Tom Finney på Commons * Antall seriekamper og -mål; er sist oppdatert 3. august 2013.; ** Antall landskamper og -mål; er sist oppdatert 3. august 2013.

Thomas Finney (født 5. april 1922 i Preston, død 14. februar 2014^[4]) var en britisk fotballspiller. Han regnes som en av sin generasjons beste spillere, og spilte 76 A-landskamper og scoret 30 mål for England. Han var lenge tidenes toppscorer for England. Finney deltok i fotball-VM i 1950, 1954 og 1958.

Barndom

Da han var 14 år prøvespilte han for Preston, og fikk kjapt tilbud om lærlingkontrakt med en ukelønn på £2 og 10 shilling.^{[trenger referanse]} Ved siden av å spille for juniorlaget, ville dette bety at han måtte bruke tid på å pusse skoene til A-lagsspillerne, sope tribunene, samt en rekke andre «unyttige» oppgaver.^{[trenger referanse]} Finney var lysten på dette, men hans far sa nei. Derfor signerte han som amatør, og kunne dermed spille på deltid.^{[trenger referanse]}

Under 2. verdenskrig

Under 2. verdenskrig ble fotball spilt i regionale ligaer, og Preston ble ligamester i nord. De kom også til finalen i krigstidscupen, hvor de møtte Arsenal i finalen på Wembley. Finney spilte på høyreving, mens Bill Shankly spilte like bak. Det endte 1-1, etter Arsenal utlignet ved Englands cricketspiller Denis Compton. Returen ble spilt på Blackburns Ewood Park, og Preston vant 2-1. Dette var den eneste finalen Finney noensinne vant, men det regnes ikke som offisielle kamper.^{[trenger referanse]}

I 1942 ble Finney innkalt til «Royal Armoured Corps», og tjenestegjorde sammen med 8. armé som tankfører og mekaniker. På denne tiden fikk han spille oppvisningsfotball på invitasjon fra Newcastle United, Southampton og Bolton Wanderers. Etterhvert ble han sendt til Egypt, der han spilte for militærlaget «The Wanderers» som reiste rundt i mellomøsten. Han spilte blant annet mot Egypts landslag.^{[trenger referanse]}

Endelig ligadebut og landskamper

Han fikk sin ligadebut på åpningsdagen av 1946-47 sesongen mot Leeds United. På den tiden fikk han også sin første landskamp, da han scoret i 7-2 seieren mot Nord-Irland i Belfast.^{[trenger referanse]}

Påfølgende sesong spilte Finney en av sine aller beste kamper mot Derby County.^{[trenger referanse]} Derby ledet med 2-0, før Preston utlignet til 2-2. Ved halvtid var stillingen 3-3. Derby tok videre ledelsen 4-3, men sluttresultatet var 7-4 til Preston.

Sesongen etterpå ble Finney skadet, og spilte ikke mer en halvparten av kampene. Laget rykket ned, og det tok dem to sesonger å rykke opp igjen. I løpet av sin karriere vant han ingenting med sin klubb, bortsett fra 2. divisjon i 1950/51.^{[trenger referanse]}

På klubbnivå spilte Finney hele karrieren for Preston North End, hvor han scoret nesten 200 mål.^{[trenger referanse]}

For England spilte han både venstreving, høyreving og spiss.

Finney og Stanley Matthews var datidens store stjerner, og kjempet ofte om samme vingplass på landslaget.^{[trenger referanse]}

To landskamper og tilbud fra Palermo

To landskamper skiller seg ut:

Portugal i Lisboa i 1947
Italia i Torino i 1948.

Portugal var et av de beste lagene i Europa. De hadde nettopp slått Sveits, som igjen hadde slått England. Portugal skulle møte England for første gang, og det med Finney og Matthews på samme lag for første gang (på hver sin ving). England vant 10-0 på bortebane, etter mål av Stan Mortenson (4), Tommy Lawton (4), Stanley Matthews (1), Tom Finney (1). Neste gang lagene møttes hadde Portugal blitt bedre, men det hadde Finney også. Det endte 5-3 til England på hjemmebane, og Finney scoret 4 mål. Det var den eneste gangen han scoret mer enn to mål i en kamp.^{[trenger referanse]}

Da England reiste til Torino for å møte Italia i 1948, skulle de møte regjerende verdensmester. Finney scoret 2 mål da England slo italienerne med 0-4. 4 år senere fikk Finney et tilbud fra Palermo. Finney sa likevel nei.

«Enmannslaget» Preston North End

I 1952/53 tapte Preston ligamesterskapet til Arsenal på målforskjell.

I 1953/54 spilte Preston FA-cup-finale mot West Bromwich Albion, men tapte 3-2.

Gjennom sin karriere fikk Finney sin del av smeller og skader. Han måtte likevel spille selv om han ikke var 100 prosent restituert. I 1954/55 og 195/56 var han mye skadet, bl.a. med ryggplager, kneskader og skulderskader.

Omskolert til spiss

I 1956/57 sesongen fikk Preston Cliff Britton som ny manager. I en alder av 34 ble Finney omskolert til spiss, en rolle han også skulle få på Englands landslag i 3 kamper.^{[trenger referanse]} Finney scoret 23 ligamål den sesongen og Preston endte på 3.-plass.^{[trenger referanse]} Sesongen etter ble det 2.-plass etter Wolves. I de to sesongene spilte Preston 30 hjemmekamper uten tap i en 15-månedersperiode. En av de kampene vant de 8-0 mot Birmingham City etter bl.a. to mål av Finney, og dette ble Prestons største seier på 1900-tallet.^{[trenger referanse]}

Statistikk

Klubb	Sesong	Liga		FA-cup		Totalt
Klubb	Sesong	kamper	Mål	Kamper	Mål	Kamper	Mål
Preston North End	1945/46	–	–	?	?	–	–
	1946/47	32	7	?	?	32	7
	1947/48	33	13	?	?	33	13
	1948/49	24	7	?	?	24	7
	1949/50	37	10	?	?	37	10
	1950/51	34	13	?	?	34	13
	1951/52	33	13	?	?	33	13
	1952/53	34	17	?	?	34	17
	1953/54	23	11	?	?	23	11
	1954/55	30	7	?	?	30	7
	1955/56	32	17	?	?	32	17
	1956/57	34	23	?	?	34	23
	1957/58	34	26	?	?	34	26
	1958/59	16	6	?	?	16	6
	1959/60	37	17	?	?	37	17
Totalt i karrieren		433	187	?	?	433	187

Meritter

Offiser av Order of the British Empire i 1963.
Finney ble slått til ridder i 1998.
«Football Writers' Association Footballer of the Year»: 1955 og 1958.
FA-cup finalist: 1953/54 (tapte 2-3 for WBA) på Wembley.

Referanser

^ FBref, FBref spiller-ID 457f5a21^{[Hentet fra Wikidata]}
^ transfermarkt.com, oppført som Tom Finney †, Transfermarkt spiller-ID 215277, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Freebase-data fra Google^{[Hentet fra Wikidata]}
^ lancssundayleague: Sir Tom Finney - Death of a Legend

Kilder

Finney, T. (2004) Tom Finney Autobiography ISBN 0-7553-1106-X
Finney, T. (1982) Tom Finney's Preston North End Scrapbook ISBN 0-285-62554-3
Finney, T. (1958) Finney on Football, OCLC 3337163
Finney, T. (1955) Instructions to Young Footballers, OCLC 10289864
Finney, T. (1953) Football Round the world, OCLC 9071886
Agnew, P. (2002) Tom Finney: A Football Legend ISBN 0-9530847-9-5
Booth, J. (ed.) (1998) Tom Finney: A Pictorial Tribute ISBN 1-901966-00-3

Eksterne lenker

(en) Tom Finney – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tom Finney på Internet Movie Database
(en) Tom Finney – FIFA
(en) Tom Finney – Transfermarkt
(en) Tom Finney – national-football-teams.com
(en) Tom Finney – FootballDatabase.eu
(en) Tom Finney – EU-Football.info
(en) Tom Finney – FBref
(en) Liste over Finneys landslagsmål og kamper
(en) Tom Finney i den internasjonale «Football Hall of Fame»
(en) Intervju med Finney fra 1999

[hash-5bbea8524c819907e34f2b5581957c39b3938d3a-1] FBref, FBref spiller-ID 457f5a21^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0fcb2718df7c9fa3d4b4da194d22cfa99909b6ca-2] transfermarkt.com, oppført som Tom Finney †, Transfermarkt spiller-ID 215277, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cfc3fc925ddc31f71c67244753346f9fca7ab7d7-3] Freebase-data fra Google^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] ssundayleague: Sir Tom Finney - Death of a Legend

[1]

[2]

[3]

[4]