Hopp til innhold

Titanics undergang (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Titanics undergang
orig. A Night to Remember
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår
  • 3. juli 1958 (1958-07-03)
Prod.landStorbritannia
Lengde123 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiRoy Ward Baker
ProdusentWilliam MacQuitty
ManusforfatterEric Ambler
Basert påTitanic: Verdens største skipskatastrofe 
av Walter Lord
MusikkWilliam Alwyn
SjeffotografGeoffrey Unsworth
KlippSidney Hayers
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Budsjett500 000 pund[1]
Prod.selskapRank Organisation
Eksterne lenker

Titanics undergang (originaltittel: A Night to Remember) er en britisk dramafilm fra 1958 etter Walter Lords bok Titanic: Verdens største skipskatastrofe fra 1955. Den handler om den siste kvelden for RMS «Titanic». Manus var ved Eric Ambler og regien ved Roy Ward Baker. I filmen spiller Kenneth MoreRonald Allen, Robert Ayres, Honor Blackman, Michael Goodliffe, og Laurence Naismith. Den ble spilt inn i Storbritannia. Produksjonsteamet, under oppsyn av produsent William MacQuitty brukte tegninger av skipet for å skape den den så autentisk som mulig, mens fjerdedtyrmann Joseph Boxhall og tidligere Cunard Commodore Harry Grattidge ble brukt som tekniske rådgivere under innspillingen.

Filmen hadde verdenspremiere torsdag 3. juli 1958 på Odeon Leicester Square. En av de overlevende fra RMS «Titanic», Elizabeth Dowdell var tilstede da filmen hadde amerikansk premiere i New York tirsdag 16. desember 1958.[2]

Blant de mange filmer om «Titanic» har Titanics undergang lenge vært ansett som høydepunktet av «Titanic»s historikere og overlevende for sin nøyaktighet,[3] til tross for sine beskjedne produksjonenomkostninger [4] sammenlignet med den Oscar-vinnende filmen Titanic (1997).[3][5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Harper, Sue; Porter, Vincent (2003). British Cinema of the 1950s: The Decline of Deference (på engelsk). Oxford University Press. s. 54. ISBN 978-0198159346. 
  2. ^ "Miss Elizabeth Dowdell". encyclopedia titanica.
  3. ^ a b Janice Hocker Rushing and Thomas S. Frentz, "Singing over the bones: James Cameron's Titanic", Critical Studies in Media Communication (ICMC), Volume 17, Issue 1 (1 March 2000), pp. 1–27.
  4. ^ Celeste Cumming Mt. Lebanon, "Early Titanic Film A Movie to Remember", Pittsburgh Post-Gazette (11 September 1998), p. 39.
  5. ^ P. Parisi, Titanic and the making of James Cameron (New York: Newmarket Press, 1998), p. 127.

Sammendrag

[rediger | rediger kilde]

I 1912 er den luksuriøse Titanic det største fartøyet som finnes, og det antas at skipet er umulig å senke. Passasjerer ombord på jomfruturen hennes er eliten fra det amerikanske og britiske samfunnet. Passasjerene inkluderer Sir Richard og Lady Richard. Passasjerer i annen klasse Mr. Clarke og Mrs. Clarke, et ungt nygift par. I tillegg til Murphy, Mr. Gallagher og James Farrel. Under-offiser Charles Lightoller er også klar for reisen. Den 10. april 1912 seiler Titanic til havs. Den 14. april mottar skipet en rekke varsler om isfjell fra andre dampskip til sjøs. Bare noen få av disse meldingene videreformidles til kaptein Edward J. Smith. Kapteinen gir ordre om å holde utkikk. Men han bremser ikke skipet, og vurderer aldri å endre kurs.

Sent den kvelden ser SS «Californian» is i det fjerne, og forsøker å sende en melding til Titanic. Samtidig på Titanic gleder passasjerene seg på fest, hvor Murphy blir tiltrukket av en ung polsk kvinne, og danser med henne. I skipets fyrrom avslutter Thomas Andrews en inspeksjon. Om bord SS "Californian" blir isfjell oppdaget, og skipet stopper for det er alt for farlig å fortsette. De sender enda en melding til Titanic. De fleste av passasjerene begynner å slå seg til ro for natten. I mellomtiden ser en utkikker plutselig isfjell direkte i Titanics vei og varsler broen på skipet.

Førstestyrmann Murdoch forsøker deretter å bremse og styre rundt isfjellet, men de er for nærme og fartøyet kolliderer med isfjellet. Kaptein Smith sender etter Thomas Andrews som går for å inspisere skaden. Andrews forteller at skipet vil synke i løpet av to timer, og det mangler tilstrekkelig livbåt-kapasitet for alle om bord. Nødsignal sendes ut i form av nødraketter og morsesignal over radio, og de forsøker å signalisere SS "Californian" hvor radio-operatøren er ikke på vakt og ingen hører nødsignalet. Nødrakettene blir sett av mannskapet på SS "Californian" men blir feiltolket. Radio-operatøren på RMS «Carpathia» derimot, hører nød-anropene over radioen og varsler deres kaptein Arthur Rostron, som beordrer skipet dit. Dessverre er skipet alt for langt unna, og det vil ta cirka fire timer å nå frem til Titanic.

I mellomtiden forblir SS "Californian" der den er. Om bord på Titanic starter evakuering av skipet. Kaptein Smith beordrer offiserene Lightoller og William Murdoch å begynne å senke livbåtene. På Lightollers side er ikke menn tillatt om bord på livbåtene. Men Murdoch, som arbeider på den andre siden av skipet, lar menn gå om bord på livbåtene. Styreleder for White Star Line, J. Bruce Ismay, går om bord i en av de siste livbåtene for å redde seg selv. Kaptein Smith gir ordre om å forlate skipet, før han returnerer til broen for å gå ned sammen med skipet.

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]