Thomas Jefferson
| Thomas Jefferson | |||
|---|---|---|---|
(cropped).jpg) | |||
| Født | 2. apr. 1743[1][2] Shadwell (Kolonien Virginia, Kongeriket Storbritannia)[3] | ||
| Død | 4. juli 1826[1][4][5][6] (83 år) Monticello[3] | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, kryptograf, arkitekt, advokat, skribent, diplomat, politiker, filosof, oppfinner, bonde, statsmann, arkeolog, jurist, paleontolog | ||
| Utdannet ved | College of William and Mary | ||
| Ektefelle | Martha Jefferson (1772–1782) (avslutningsårsak: ektefelles død)[7][8] | ||
| Partner(e) | Sally Hemings[9] | ||
| Far | Peter Jefferson[7] | ||
| Mor | Jane Randolph Jefferson[7] | ||
| Søsken | Lucy Jefferson Lewis Randolph Jefferson Martha Jefferson Carr Anna Scott Jefferson[7] | ||
| Barn | |||
| Parti | Det demokratisk-republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | grave of Thomas Jefferson Monticello | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
American Philosophical Society
American Academy of Arts and Sciences Académie des inscriptions et belles-lettres (1801–1826) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[11] Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Towarzystwo Warszawskie Przyjaciół Nauk American Antiquarian Society | ||
| Utmerkelser | Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1787–)[12] | ||
| USAs 3. president | |||
| 4. mars 1801–4. mars 1809 | |||
| Visepresident | Aaron Burr (1801–1805) George Clinton (1805–1809) | ||
| Forgjenger | John Adams | ||
| Etterfølger | James Madison | ||
| USAs 2. visepresident | |||
| 4. mars 1797–4. mars 1801 | |||
| President | John Adams | ||
| Forgjenger | John Adams | ||
| Etterfølger | Aaron Burr | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Thomas Jefferson (født 2. apriljul./ 13. april 1743greg., død 4. juli 1826) var USAs tredje president (1801–1809), andre visepresident (1797–1801) og en amerikansk statsmann. Han var minister i Frankrike, politisk filosof, revolusjonær, jordbruker, gartner, landeier, arkitekt, arkeolog, slaveeier (han forsøkte i hele sin embetstid å oppheve eller redusere slaveriet), forfatter, oppfinner og grunnlegger av University of Virginia. Jefferson var en av de viktigste personene bak USAs uavhengighetserklæring.
President John F. Kennedy tok imot 49 nobelprisvinnere til Det hvite hus i 1962 med å si at «jeg tror dette er den mest ekstraordinære samlingen av talenter av menneskelig kunnskap som noen gang har vært samlet i Det hvite hus, muligens med unntak av da Thomas Jefferson spiste middag alene.»[13] Bedriftene fra hans tid som president inkluderer Louisiana-kjøpet og Lewis og Clark-ekspedisjonen.
Biografisk informasjon
[rediger | rediger kilde]Jeffersons foreldre var Peter Jefferson (29. mars 1708–17. august 1757) og Jane Randolph (20. februar 1720–31. mars 1776), begge fra familier som hadde slått seg ned i Virginia flere generasjoner tidligere. Han gikk på og forsøkte så å innføre mange reformer ved College of William & Mary før han grunnla sin egen visjon om høyere utdanning, University of Virginia.
Jefferson var den primære forfatteren av uavhengighetserklæringen og kilde til mange andre bidrag til amerikansk politisk og sivil kultur. Den kontinentale kongress gav oppgaven med å skrive erklæringen til en komité som inkluderte Jefferson, John Adams, Benjamin Franklin, Roger Sherman og Robert R. Livingston. Komitéen møttes og bestemte enstemmig at Jefferson skulle forberede utkastet til erklæringen alene.
Kongressbiblioteket ble grunnlagt fra salget av hans samling av bøker. Biblioteket ble grunnlagt i 1800, og Jefferson solgte sitt tredje bibliotek til kongressen i 1815. Jefferson tegnet selv sitt berømte hus, Monticello, nær Charlottesville, Virginia. Det inkluderte automatiske dører, den første svingstolen og andre behagelige konstruksjoner oppfunnet av Jefferson. I nærheten ligger University of Virginia, der Jefferson tegnet den opprinnelige arkitekturen og satte sammen utdanningstilbudet.
Jeffersons interesser inkluderte arkeologi, en disiplin som da var i sin spede begynnelse. Han er noen ganger blitt kalt «arkeologiens far» i anerkjennelse av hans rolle i å utvikle utgravningsteknikker. Da han utforsket en indiansk gravhaug på eiendommen sin i Virginia i 1784, unngikk han den vanlige praksisen med å grave nedover til noe dukket opp. I stedet skar han en kile ut av haugen slik at han kunne gå inn i den, se på lagene i den og trekke konklusjoner fra dette.
Jefferson var også vinkjenner og flink som gourmet.[trenger referanse] I hans tid som minister i Frankrike (1784–1789) foretok han betydelige reiser rundt i Frankrike og andre europeiske vinregioner og sendte de beste tilbake til Det hvite hus. Han er kjent for det modige utsagnet: «Vi kunne lage en like stor variasjon av viner i USA som de som lages i Europa, ikke nøyaktig de samme, men uten tvil like gode.» Det var vidstrakte vinmarker på Monticello, der store arealer var beplantet med den europeiske vindruen Vitis vinifera som imidlertid ikke overlevde de mange vindruesykdommene som fantes i Amerika.
Jeffersons idé for USA var en landbruksnasjon av selveiende bønder, i motsetning til visjonen til Alexander Hamilton, som så for seg en nasjon av handel og videreforedling. Jefferson hadde stor tiltro til det unike ved USA og det potensialet landet har, og han blir ofte regnet som faren av amerikansk eksepsjonalisme.
Jefferson var den første utenriksministeren i USA og tjente fra 1789 til 1795. Han var også den andre visepresidenten av USA, under John Adams fra 1797 til 1801. Han fikk denne posisjonen etter å ha fått andreplass i presidentvalget i 1796.
Jefferson stilte til valg mot sittende president John Adams med sin tidligere motstander Aaron Burr som visepresidentkandidat og vant overbevisende i valget som også har fått tilnavnet Revolusjonen av 1800. Thomas Jefferson vant ni delstater mot Adams syv delstater, til tross for at han fikk 41 583 stemmer mot Adams 8,623 stemmer. Hermed var Føderalistenes tid for det meste forbi, mens det Demokratiske-Republikanske partiet til Burr og Jefferson skulle komme til dominere De forente stater i en generasjon fremover.
Jefferson døde 4. juli 1826, samme dag som John Adams. Han er gravlagt på sin eiendom Monticello. Hans gravskrift, skrevet av ham med instruksjoner om at bare hans ord og «ikke et ord mer» skulle skrives inn:
- Her ble gravlagt
- Thomas Jefferson
- Forfatter av den amerikanske uavhengighetserklæringen
- av statuttene til Virginia for religiøs frihet
- & far av University of Virginia
Presidentskap
[rediger | rediger kilde] |
Jeffersons presidentskap fra 1801 til 1809 var det første som startet og sluttet i Det hvite hus. Han var også den første president fra det Demokratisk-Republikanske partiet.
Edsavleggelsen
[rediger | rediger kilde]Thomas Jefferson, en mektig forkjemper for likhet og frihet, holdt sin innsettelsestale 4. mars 1801. Prinsippene i denne talen kan hovedsakelig kategoriseres som enhet og ekspansjon, men viktigst likhet. Landet var svært delt da Jefferson overtok som president, politisk hovedsakelig mellom føderalistene og demokrat-republikanerne (forløperen til dagens Demokratiske parti). Den andre presidenten, John Adams, var den eneste føderalisten som USA har hatt. Jefferson var den første republikanske presidenten. På dette tidspunktet ble det svært viktig å samle landet under felles mål og idéer.
I USAs uavhengighetserklæring og konstitusjonen var idéen om at majoriteten ikke kunne ha all makt, for å beskytte rettighetene til minoritetene, svært fremtredende. Jefferson gjentok stort sett disse idéene i sin tale. Han forklarte hvordan enhet var nødvendig for den umiddelbare ekspansjonen USA ville legge ut på.
Et annet av hans viktige punkter var at USA trengte å bli sterkt i øynene til utenlandske makter. Han innså implikasjonen av å bli sett ned på av det mektige England, i tillegg til andre land. Mangel på gode relasjoner ville begrense mye handel og kvele den økonomiske veksten, i tillegg til å gjøre USA til en svært svak politisk makt. Jefferson og hans parti var i hovedsak mer sympatisk innstilte overfor Frankrike, mens føderalistene generelt var pro-britiske.
Det siste punktet Jefferson tok opp var at amerikanske borgere ikke var amerikanske fra fødselen av, men fra å dele de samme idéene. Han sa dette ville gjøre USA til en stormakt. Han sa også at amerikanere var forent i en felles religion. Med dette mente han antagelig identisk moral i likhet og frihet.
Hendelser i hans presidenttid
[rediger | rediger kilde]- Louisiana-kjøpet (1803)
- Ohio innlemmes i unionen 1803
- Opprettelsen av Orleans Territoriet i 1804
- Marbury mot Madison (1803)
- Landloven av 1804
- Det 12. tillegget i grunnloven blir ratifisert (1804)
- Lewis og Clark-ekspedisjonen (1804–1806)
- Opprettelsen av Louisiana-territoriet (senere omdøpt til Missouri-territoriet) i 1805
- Splittelse i Det republikanske partiet
- Embargoloven av 1807, et forsøk på å fremtvinge respekt for amerikansk nøytralitet ved å gjøre slutt på handelen med de stridende i Napoleonskrigene
- Avskaffelse av ekstern slavehandel i 1808
Regjeringen
[rediger | rediger kilde]| Embete | Navn | Periode |
|---|---|---|
| President | Thomas Jefferson | 1801–1809 |
| Visepresident | Aaron Burr | 1801–1805 |
| George Clinton | 1805–1809 | |
| Utenriksminister | James Madison | 1801–1809 |
| Finansminister | Samuel Dexter | 1801 |
| Albert Gallatin | 1801–1809 | |
| Krigsminister | Henry Dearborn | 1801–1809 |
| Justisminister | Levi Lincoln | 1801–1804 |
| Robert Smith | 1805 | |
| John Breckinridge | 1805–1806 | |
| Caesar A. Rodney | 1807–1809 | |
| Postminister | Joseph Habersham | 1801 |
| Gideon Granger | 1801–1809 | |
| Marineminister | Benjamin Stoddert | 1801 |
| Robert Smith | 1801–1809 |
Utnevnelser til høyesterett
[rediger | rediger kilde]Jefferson utnevnte de følgende dommerne til høyesterett:
- William Johnson – 1804
- Henry Brockholst Livingston – 1807
- Thomas Todd – 1807
Stater innlemmet i unionen
[rediger | rediger kilde]- Ohio (1803)
Jefferson og slaveriet
[rediger | rediger kilde]Til tross for at han stod for forbudet mot internasjonal slavehandel, eide Jefferson om lag 600 svarte slaver gjennom sitt voksne liv og hadde minst seks barn med en av sine slaver, Sally Hemings, som var halvsøster til hans kone, Martha.[14][15]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Jefferson ville ha klare rammer for USAs interesser og begrense USAs innblanding i resten av verden. Dette preger en hovedretning i amerikansk utenrikspolitisk tenkning og kalles derfor «jeffersonianisme».[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12085503q, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KNAW Past Members, KNAW past member ID PE00001107, besøkt 19. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Thomas Jefferson», RKD kunstner-ID 42116[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p32351.htm#i323510, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.monticello.org, besøkt 23. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ [https://www.presidency.ucsb.edu/documents/remarks-dinner-honoring-nobel-prize-winners-the-western-hemisphere «Remarks at a Dinner Honoring Nobel Prize Winners of the Western Hemisphere. April 29, 1962»], The American Presidency Project
- ^ IV, Lucian K. Truscott (6. juli 2020). «Opinion | I’m a Direct Descendant of Thomas Jefferson. Take Down His Memorial.». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 6. juli 2020.
- ^ Stockman, Farah; Demczuk, Gabriella (16. juni 2018). «Monticello Is Done Avoiding Jefferson’s Relationship With Sally Hemings». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 6. juli 2020.
- ^ Inn i førkrigstiden. Morgenbladet, 1. desember 2017, s.4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Thomas Jefferson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Thomas Jefferson – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Thomas Jefferson på Internet Movie Database
- (en) Thomas Jefferson på Discogs
- (en) Thomas Jefferson på MusicBrainz
- (en) Thomas Jefferson på Songkick
- (en) Thomas Jefferson hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
- (en) Thomas Jefferson hos American National Biography
- (en) Thomas Jefferson hos The Peerage
