Tender
En tender, også kalt kullvogn, er en jernbanevogn for vann og kull eller olje som er koblet direkte bak selve lokomotivet, i denne sammenheng også kalt «maskinen».
Til sammen utgjør maskin og tender et komplett damplokomotiv. Damplokomotiver konstruert slik kalles tenderlokomotiver. Motsetningen er tanklokomotiver der forrådet av vann og kull/olje plasseres på selve maskinen. Tanklokomotiver er enklere og raskere å skifte kjøreretning, det er også bedre sikt fra førerplass/fyrbøterplass til lokomotivets for- og bakende. Tanklokomotiver ble derfor særlig brukt i skifting, der det var enkelt å etterfylle vann og kull, som inne på større stasjoner og på lokaltogstrekninger med mange stopp og korte snutider i enden av lokaltogpendelen. Tanklokomotiver har som regel samme topphastighet i begge kjøreretninger, dermed er det mindre å vinne på å endesnu dem på en svingskive.
Tenderlokomotivenes større rekkevidde var mer anvendelig for tog som skulle kjøres over lengre strekninger der det var færre stasjonsopphold og lengre avstand mellom vannpåfyllingsinnretningene.
Tenderen rommer gjerne litt mer enn dobbelt så mye vann som kull målt i vekt. Vanntanken er normalt plassert i nederste del av tenderen, og kullbeholderen eller oljetanken oppå (deler av ) vanntanken. Vann er også et mye mer kritisk forråd for et damplokomotiv enn brensel. Dersom man går tom for brensel (kull eller olje) skjer ikke noe mer enn at lokomotivet etterhvert går tom for damp under trykk fordi kokingen opphører. Dersom man går tom for vann er det imidlertid fare for kjeleksplosjon dersom vannstanden på kjelen blir så lav at øverste delen av kjelens røykrør ikke dekkes til med vann. I slike tilfeller må forbrenningen i lokomotivets fyrkasse slukkes. Ved kullfyrte lokomotiver skjer det ved at man rett og slett kaster ut (eller slipper ned) alt brennende og glødende kull eller dekker til dette med sand eller grus som kastes inn gjennom fyrdøren.
Koblingen mellom tender og maskin på et tendelokomotiv er semipermanent. Den er utført forskjellig fra vanlige koblinger mellom jernbanevogner, siden denne koblingen meget sjeldent trenger løsnes. Oftest er det også en anordning i førerhusdørken slik at tenderen utgjør en naturlig forlengelse av førerhuset bakover slik at fyrbøteren skal ha lett tilgang til kullet som ligger i tenderen.
Noen tendere var utstyrt for dieselolje i stedet for kull dersom de skulle brukes på maskiner som hadde oljefyring i stedet for kullfyring, hvilket ikke var helt uvanlig i damplokomotivenes senere tid. Kullbeholderen ble i slike tilfelle erstattet med en lukket oljetank, men utseendemessig var det liten forskjell på en kulltender og oljetender.