Sudak

Sudak
	Utsyn over byen fra borgen
Land	Ukraina (de jure); Russland (de facto)
Autonom republikk	Den autonome republikken Krim (Ukraina)
Republikk	Republikken Krim (Russland)
Ligger ved	Svartehavet
Grunnlagt	212 f.Kr. (Julian)
Postnummer	98000–98023
Retningsnummer	+380-6566
Areal	15 kvadratkilometer
Befolkning	17 834 (2021)
Bef.tetthet	1 188,93 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.	50 meter
	Posisjonskart Sudak Sudak (Krim)
	; Sudak; 44°51′05″N 34°58′21″Ø
	Sudak på Commons

Sudak (ukrainsk og russisk: Судак; krimtatarsk: Sudaq) er en by på Krimhalvøya. Sudak ligger ved Svartehavets nordre bredd på Krims sørkyst, 57 kilometer vest for Feodosija og 104 kilometer øst for Simferopol.

Befolkningen var på 15 368 innbyggere ved inngangen til 2012.^[2] Byen er et populært turistmål, kjent for sitt genuesiske fort som er det best bevarte av sitt slag på svartehavskysten.

Historie

Sudak ble grunnlagt av greske handelsmenn fra Bysants på 200-tallet e.Kr. Det opprinnelige greske navnet var Sougdeia, som betyr «sogdiansk».^{[trenger referanse]} khazarene uttalte navnet Sugdak, slaverne Surozj og italienerne Soldaia.^{[trenger referanse]}

St. Stefan av Surozj beskriver byen på 700-tallet som understilt Bysants.^{[trenger referanse]} Omkring år 800 antas byen å ha blitt angrepet av den rusiske høvdingen Bravlin. Khazarene antas å ha hatt makten i byen fra tidlig på 800-tallet og til 1016, da bysantinerne beseiret den lokale krigsherren Georgios Tzul.^{[trenger referanse]} Etter dette virker det som om byen hadde en form av autonomi innen Bysants.^{[trenger referanse]}

Kumanerne plyndret byen på 1000-tallet. Den fikk også motstå mongolske angrep årene 1223 og 1239. Det seldsjukkiske sultanatet i Konya holdt og befestet Sudak i 1224. Flere år etter ble byen tatt av venetianerne (medlemmer av familien Polo og andre handelsmenn hadde bodd i byen siden 1100-tallet), som avstod byen til Genova i 1365. Osmanene erobret byen i 1475 og gav den, etter omfattende plyndring, til Krimkhanatet.

I 1771 ble Sudak erobret av den russiske generalen Pjotr Rumjantsev-Zadunajskij. Tolv år senere ble den så avstått til det russiske rike sammen med resten av Krim. Det kan se ut som om tidens ustabile forhold og de nye maktkonstellasjoner førte til en massiv fraflytting og utvandring.^{[trenger referanse]} Pavel Potemkin forordnet i 1778 utvisningen av den kristne befolkning fra Krim. Byen skrumpet raskt inn til en liten landsby - ifølge folketellingstall fra 1805 bodde det vare 33 personer der.^{[trenger referanse]}

Samtidig ivret russerne for tilflytting av presumptivt mer russlandslojale til Krim, og inviterte både russere og folkegrupper fra fjernere strøk. I 1804 ble Russlands første skole for vindyrking opprettet i Sudak. I 1808 grunnla tyske vinbønder fra Württemberg et anlegg for vindyrking i nærheten. De var del av den tyske innvandringsbølge som senere er kjent som krimtyskerne.

Under andre verdenskrig var Sudak kontrollert av tyske styrker fra 1. november 1941 til 13. april 1944.

Sufak fikk byrettigheter i 1979.