Hopp til innhold

Sosialliberalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sosialliberalisme er en retning innenfor liberalismen.

Sosialliberalisme som ideologi oppsto som en reaksjon mot de sosiale forskjellene i 1800-tallets England. I motsetning til den klassiske liberalismen ønsker sosialliberale å bruke reguleringer og omfordeling. Sosialliberalismen skiller seg fra sosialdemokratiet og sosialismen ved at den vektlegger liberalismen som mål for politikken, og ved at den er mer åpen for kapitalismen. Det motsatte av sosialliberalisme er sosialkonservatisme.[trenger referanse]

Sosialliberalismen skiller seg fra konservative og liberalister ved at den ser staten som et verktøy for å skape frihet og muligheter for enkeltindividet, og ved at den har et radikalt preg, det vil si at sosialliberale politikere ikke gir eksisterende samfunnsstrukturer og etablerte løsninger forrang.

Ideologien ligger i midten av aksen høyre/venstre fordi den legger vekt på størst mulig frihet og samtidig et sterkt sosialt ansvar. Alle har krav på menneskerettigheter (som ligger i ordet sosial-) og alle skal ha størst mulig frihet.

Kritikere[hvem?] av sosialliberalisme hevder ideologien fremmer sosial oppløsning ved at tradisjonelle sosiale verdier og normer forkastes.

I Norge er det særlig Venstre som er erklært sosialliberalt. Andre sosialliberale partier i Skandinavia er Radikale Venstre i Danmark, og Liberalerna og Centerpartiet i Sverige.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]