Hopp til innhold

Song Qingling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også Song Qingling (landhockeyspiller)
Song Qingling
Født27. jan. 1893[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Shanghai
Død29. mai 1981[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
Beijing
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Honorary President of the People's Republic of China (1981–1981)
  • Folkerepublikken Kinas visepresident (1959–1975)
  • Vice Chairman of the Standing Committee of the National People's Congress (1975–1981)
  • Vice-Chairperson of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference
  • Chairman of the Standing Committee of the National People's Congress (1976–1978)
  • medlem av Den nasjonale folkekongress (5th National People's Congress, 4th National People's Congress) Rediger på Wikidata
Utdannet vedMcTyeire School
Wesleyan College
EktefelleSun Yat-sen (19151925) (avslutningsårsak: ektefelles død)
FarCharles Jones Soong
MorNi Kwei-tseng
SøskenSoong Ai-ling
Song Meiling
T.V. Soong
Soong Tse-an
T. L. Soong
PartiKinas kommunistparti
Kuomintang
Kuomintangs revolusjonære komité
NasjonalitetQing-dynastiet (18931912) (avslutningsårsak: regimeendring)
Republikken Kina (19121949) (avslutningsårsak: regimeendring)
Kina (19491981) (avslutningsårsak: død)
Gravlagtgrave of Soong Ching-ling
UtmerkelserStalin-prisen (1951)
Signatur
Song Qinglings signatur

Song Qingling eller Soong Ching-ling (kinesisk: 宋庆龄, pinyin: Sòng Qìnglíng, født 27. januar 1893 i Kunshan i Jiangsu i Kina, død 29. mai 1981 i Beijing) var en av de tre Soong-søstrene hvis ektemenn alle var blant Kinas viktigste ledere på 1900-tallet. Som madame Sun Yat-sen beskrives hun som den som elsket Kina.[trenger referanse] Hennes døpenavn var Rosamond. Fra 1968 til 1972 var hun statsoverhode sammen med Dong Biwu.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]
Song Qingling, 1937

Song Qingling var datter av forretningsmannen og misjonæren Charlie Soong. Hun fikk sin skolegang i Shanghai og ved Wesleyan College i Macon i Georgia i USA.

Bryllupsbilde Sun-Song

Ekteskap med Sun Yat-sen, politisk innflytelse og virke

[rediger | rediger kilde]

Etter hans skilsmisse fra Lu Muzhen giftet hun seg den 25. oktober 1915 i Japan med Sun Yat-sen. Qinglings foreldre var sterkt i mot dette ekteskapet, særlig fordi Sun var 26 år eldre enn henne.[trenger referanse]

Etter Suns død i 1925 ble hun i 1926 innvalgt i Kuomintangs sentrale eksekutivkomite. Likevel trådte hun etter at kommunistene var blitt utdrevet av partiet ut av Kuomintang, og reiste i eksil i 1927 til Moskva.[trenger referanse]

Skjønt hun forsonte seg med Kuomintang under den annen kinesisk-japanske krig (1937–1945), stod hun under den kinesiske borgerkrigkommunistenes side. Hun trådte imidlertid ikke inn i kommunistpartiet.

I 1939 grunnla hun China Welfare Institute (opprinnelig China Defense League) i Hongkong.

Fra 1949 bygde hun opp magasinet China Today (opprinnelig China Reconstructs) med støtte fra Israel Epstein. Dette tidsskriftet utkom på seks språk (kinesisk, engelsk, fransk, tysk, arabisk og spansk).

Stalins fredspris
1951

Etter at Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949 ble hun folkerepublikkens visepresident, formann for Det kinesisk-sovjetiske vennskapsforbund, og ærespresident for All-China Women's Federation. I 1951 mottok hun Stalin-fredsprisen, og i 1953 ble en samling av hennes verker utgitt under navnet Kampen for det nye Kina.

Tidlig under kulturrevolusjonen ble Song utsatt for kritikk av rødegardistene, og ved en anledning ble hennes foreldres grav skjendet og deres levninger eksponert.[trenger referanse] Da grep statsminister Zhou Enlai inn og så til at Song Qingling unngikk flere politiske krenkelser og forfølgelser.[trenger referanse] Etter at Liu Shaoqi ble avsatt som president tjenestegjorde hun som stedfortredende statsoverhode (president) ved siden av Dong Biwu i årene 1968-1972.

Den 16. mai 1981, to uker før sin død, ble hun opptatt i Det kinesiske kommunistparti og utnevnt til ærespresident for Folkerepublikken Kina.[trenger referanse]

Flere av hennes bosteder opp gjennom årene er blitt til museer.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Song-Qingling, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Sung Qingling, Munzinger IBA 00000002754, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Soong Ching-ling, SNAC Ark-ID w6446fj8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14474562r, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger 
Ye Jianying (statsoverhode)
Ærespresident for Folkerepublikken Kina
16. mai 198129. mai 1981
Etterfølger
Ye Jianying (statsoverhode)