Hopp til innhold

Sneller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sneller
Kjempesnelle
Nomenklatur
Equisetum
Populærnavn
sneller,
snellefamilien,
kjerringrokker
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseSnelleplanter
OrdenEquisetales
FamilieSnellefamilien
Økologi
Antall arter: 16-29
Habitat: terrestrisk til limnisk
Utbredelse: kosmopolitisk
Inndelt i

Sneller en slekt av flerårige karsporeplanter som vokser mest på fuktig jordsmonn, noen arter til og med i vann. Slekten Equisetum har 16-29 arter, avhengig av taksonomisk systematikk.

Sneller har karakteristiske leddede stengler. Bladene danner uskinnbarlige slirer ved leddenes avslutninger. Noen arter har også kranser med sidegrener rett under slirene.

Dagens 18 arter av sneller er den eneste overlevende resten av den store klassen snelleplanter som dominerte skogene i perm- og karbontiden. Disse tidligere snelleplantene ble opptil 20 m høye trær med 1 m stammediameter, og utgjorde et stort bidrag til dagens steinkullforekomster.

Sneller formerer seg både vegetativt ved knoppskyting fra jordstengler, og kjønnet gjennom sporer. Det forekommer både stor- og småsporer (heterospori), som dannes i sporehus enten i toppen av de vanlige stenglene, eller på spesielle forplantningsstengler som ikke er grønne.

Sneller er også mye brukt i både skole- og folkemedisin.

Planten som kalles hesterumpe (Hippuris) har av og til blitt forvekslet med sneller, men den er en helt annen plante. På engelsk kalles derimot både sneller (Equisetum) og hesterumpe for horsetail, slik at de to artene blandes sammen språklig sett. Nedenfor gjengis de artene innenfor sneller som britiske botanikere kaller Hippochaete, men som vitenskapelig sett er sneller og ikke hesterumper.

Snellenes taksonomi

[rediger | rediger kilde]

For en mer fullstendig taksonomi, se: Karplanter

Taksogrupperingen av snellene er nedenfor gjengitt med basis i internasjonal taksonomi -The Angiosperm Phylogeny Group og APG II-systemet fra 2003 med 83 ordener og 461 familier av karplanter).

For de 5 klassene og 155 familiene som er vanlige i Norden, gjengis her hovednavn i normal skrift nedenfor – med basis i det norske standardverket (2005)[1] og det nyeste nordiske standardverket (2007).[2] Hovednavn som er satt i kursiv skrift angir ordener eller familier som utelukkende vokser utenfor Norden og som i 2007 ikke inngår i de 155 familiene i den nordiske floraen.

I nordisk botanikk regnes Hippochaete-artene til snelleslekten, og det skilles ikke mellom Equisetum og Hippochaete.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Johannes Lid og Dagny Tande Lid, Reidar Elven (red.), Norsk Flora, 7.utgåva, Det norske Samlaget, Oslo 2005. ISBN 978-82-521-6029-1.
  2. ^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007). ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sneller&oldid=24682681»