Sekkspinnere

Sekkspinnere
	Australsk sekkspinnerlarve på eukalyptus
	Nomenklatur
	Psychidae; Boisduval, 1828
	Populærnavn
	Sekkspinnere
	Hører til
	Tineoidea, Ditrysia, Heteroneura, ; sommerfugler, ; insekter
	Økologi
Antall arter:	Nær 1000 beskrevne, 16 funnet i Norge
Habitat:	Terrestrisk, larvene i ulike slags dødt materiale, eller sopp
Utbredelse:	Alle verdensdeler utenom Antarktis
	Inndelt i
	Epichnopteriginae; Naryciinae; Oiketicinae; Placodominae; Psychinae; Scoriodytinae; Taleporiinae; Typhoniinae;

Sekkspinnere (Psychidae) er en familie av sommerfugler. Man ser sjelden de voksne insektene, som er ganske kortlivede, derimot er larvene oppsiktsvekkende. De lever i hus av silke og planterester, på samme måte som vårfluelarver under vann. Hos mange arter utvikler hunnene aldri vinger, bein og antenner, og forlater aldri larvehuset, der de sitter og sender ut feromoner for å tiltrekke de flygende hannene.

Utseende

Hannene er små til ganske store (vingespenn 8 – 56 mm), som oftest kraftig bygde sommerfugler. Kroppen er spoleformet, hodet forholdsvis lite, ofte med kraftige, fjærformede antenner. Munndelene er sterkt redusert og ikke funksjonelle. Vingene er temmelig brede, forvingene avrundet trekantede. De er vanligvis ensfarget mørke, og sparsomt skjellkledte, i tillegg er de kledt med fine hår. Bakvingene er brede og avrundede. Hos noen arter ligner hunnen hannen, bortsett fra at antennene ikke er bredt fjærformede, men oftere er hunnen larvelignende (larviform), uten godt utviklede vinger, bein, antenner eller munndeler. Den er også vanligvis betydelig større enn hannen.

Larvene lever i hus av silke og jord eller plantedeler, på samme måten som mange vårfluer. Formen på huset er gjerne karakteristisk for den enkelte arten, og de er ofte lettere å bestemme ut fra larvehusene enn ut fra voksne individer. Husene er vanligvis mer eller mindre sekkformet eller sylindriske, men kan ha annen form, for eksempel sneglehus-formede.

Psychidae Gallery

Cebysa leucotelus, hann
Metura elongatus, hann
Sekkspinner (Psyche casta?) larvehus
Larvehus
Gressekkspinner
raggsekkspinner Pachythelia villosella
Thyridopteryx ephemeraeformis
Megalophanes viciella
Oiketicus kirbyi
Phalacropterix graslinella
brun stråsekkspinner Psyche crassiorella
svart stråsekkspinner Psyche casta
Sterrhopterix fusca
Taleporia tubulosa
Dahlica triquetrella
Apterona helicoidella

Levevis

Larvene har ofte et vidt spekter av mulige vertsplanter, og spesialiserer seg ikke på noen få. De kan være ganske tallrike. Larven bærer huset med seg, når den hviler eller skal forvandle seg til en puppe, spinner den det fast til underlaget. Huset gir utmerket kamuflasje mot fugler og andre rovdyr. Husene kan bli opptil 15 cm lange for enkelte tropiske arter. Huset har to åpninger, en i toppen der larven stikker ut forkroppen for å ete, en i bunnen der den slipper ned avføringen, og der den voksne sommerfuglen klekkes. Larveutviklingen kan ta flere år. Hunnene forlater gjern aldri larvehuset, men sitter der og skiller ut feromoner som tiltrekker seg hannene, som flyr om natten. Hunnen sparer ressurser ved å ikke utvikle «voksne» organer og kan dermed bruke mer på eggproduksjon; eggantallet kan dermed være meget høyt, i alle fall 1500 for en enkelt hunn. Hos noen arter legger ikke hunnen eggene før hun dør, men de nye larvene klekkes fra hunnens døde kropp. Vanligvis er de nyklekte larvene bladminerere en tid, før de spinner larvehus.

Noen arter kan være parthenogenetiske, dvs. at hunnene legger egg uten befruktning og hanner finnes ikke eller bare sjelden. Et eksempel er den europeiske arten Thyridopteryx ephemeraeformis, som bygger sneglehus-formede larvehus av jordpartikler. Vanligvis finner man bare parthenogenetiske hunner som aldri forlater larvehusene, men vingede hanner forekommer av og til.

Skadedyr

Sekkspinnerne er ikke regnet som alvorlige skadegjørere, men noen arter kan gjøre en del skade på frukttrær (appelsin) og skogstrær (f.eks. akasie, furu) dersom de er særlig tallrike.

Mat

Larvene av arten Debarrea malagassa, lokalt kjent som fangalabola, blir samlet inn og brukt til menneskeføde på Madagaskar.

Systematisk inndeling / nordiske arter

Treliste

Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
- Gruppen Glossata – Homoneura
  - Gruppen Coelolepida
    - Gruppen Myoglossata
      - Gruppen Neolepidoptera
        Gruppen Heteroneura
        Gruppen Eulepidoptera
        Gruppen Ditrysia
        Overfamilien Tineoidea
        Familien sekkspinnere, Psychidae Boisduval, 1828
        Underfamilien Epichnopteriginae, ikke funnet i Norge, to arter i Norden:
        Epichnopterix plumella (Denis & Schiffermüller, 1775)
        
        Whittleia retiella (Newman, 1847)
        
        Underfamilien Naryciinae
        Diplodoma laichartingella Zeller, 1852
        
        Svart algesekkspinner Narycia duplicella (Goeze, 1783)
        
        Slekten Dahlica Enderlein, 1912
        Dahlica triquetrella (Hübner, 1813) – bare hunner i Norden, foreløpig ikke funnet i Norge
        
        Dahlica lichenella (Linnaeus, 1761) – bare hunner i Norden, ikke funnet i Norge
        
        Dahlica lazuri (Clerck, 1759)
        
        Dahlica fennicella (Suomalainen, 1980) – bare i Finland og Estland
        
        Blek vårsekkspinner, Dahlica charlottae (Meier, 1957)
        
        Slekten Siederia Meier, 1957
        Siederia listerella (Linnaeus, 1758)
        
        Siederia rupicolella (Sauter, 1954)
        
        Underfamilien Oiketicinae
        Acanthopsyche atra (Linnaeus, 1767)
        
        Gressekkspinner, Canephora hirsuta (Poda, 1761)
        
        Raggsekkspinner, Pachythelia villosella (Ochsenheimer, 1810)
        
        Phalacropterix graslinella (Boisduval, 1852)
        
        Slekten Sterrhopterix Hübner, 1825
        Sterrhopterix fusca (Haworth, 1809)
        
        Sterrhopterix standfussi (Vallot, 1827)
        
        Apterona helicoidella (Vallot, 1827) – parthenogenetisk i Norden, sneglehusformet larvehus. Finnes i Sverige og Finland, ikke i Norge.
        
        Underfamilien Placodominae
        
        Underfamilien Psychinae
        Bacotia claustrella (Bruand, 1845) – ikke i Norge
        
        Slekten Proutia Tutt, 1899
        Proutia rotunda Suomalainen, 1990 – foreløpig ikke funnet i Norge
        
        Norsk stråsekkspinner, Proutia norvegica (Heylaerts, 1882)
        
        Slekten stråsekkspinnere, Psyche Schrank, 1801
        Svart stråsekkspinner, Psyche casta (Pallas, 1767)
        
        Brun stråsekkspinner, Psyche crassiorella (Braund, 1851)
        
        Underfamilien Scoriodytinae
        
        Underfamilien Taleporiinae
        Sigarsekkspinner, Taleporia tubulosa (Retzius, 1783)
        
        Taleporia borealis Wocke, 1862 – usikkert om denne forekommer i Norge
        
        Bankesia conspurcatella (Zeller, 1850) – ikke i Norge
        
        Underfamilien Typhoniinae

Kilder

Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 492 – 557. ISBN 978-91-88506-60-3
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.
Norges sommerfugler

Eksterne lenker

(en) Sekkspinnere – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Sekkspinnere i Encyclopedia of Life
(en) Sekkspinnere i Global Biodiversity Information Facility
(no) Sekkspinnere hos Artsdatabanken
(sv) Sekkspinnere hos Dyntaxa
(en) Sekkspinnere hos Fauna Europaea
(en) Sekkspinnere hos Fossilworks
(en) Sekkspinnere hos ITIS
(en) Sekkspinnere hos NCBI
(en) Kategori:Psychidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Psychidae – detaljert informasjon på Wikispecies