Schæffergården

Schæffergården
Schæffergården i 1909, fotograferet før restaureringen af Peter Elfelt
Land		Danmark
Sted		Gentofte kommune
Stilretning		Rokokko
Etablert		1756
Kart
Schæffergården 55°45′50″N 12°32′05″Ø
Nettsted
Nettsted		Offisielt nettsted (da)
Schæffergården på Commons

Schæffergården i dag

Schæffergården: Wohlerts fløy

Norske studenter på sommerkurs på Schæffergården.

Schæffergården er et dansk-norsk kultur- og konferansesenter i Gentofte kommune, 12 km nord for København sentrum. Stedet har siden 1947 vært eiet og drevet av Fondet for dansk-norsk samarbeid, og har som formål å huse fondets norske stipendiater og deltakere på fondets kurs og konferanser. For å finansiere denne virksomheten benyttes stedet også som kommersielt hotell og konferanser. Som en konsekvens av koronapandemien ble hotellvirksomheten ved Schæffergården lagt ned i 2021. Fondet for dansk-norsk samarbeid er per høsten 2023 i en prosess med å selge eiendommen.

Eiendommen

Schæffergården er omgitt av et parkområde med små innsjøer. Hovedhuset ble oppført som landsted i senbarokk stil 1755-1756 av hoffsnekkermester Dietrich Schäffer. Anlegget er utvidet i flere omganger og omfatter i dag en bygningsmasse på 6 500 kvadratmeter. Kapasitet: 74 hotellrom (50 dobbelt- og 22 enkeltrom, 2 juniorsuiter), restaurant, auditorium og 24 møtelokaler. Schæffergården har en stor samling av dansk kunst og danske designmøbler.

Virksomheten

I 2014 ble det gjennomført dansk-norske aktiviteter på Schæffergården for en kostnad på til sammen 5,2 mill. DKK. Antall stipendiatdøgn var 3662. Det ble i gjennomført 63 dansk-norske arrangementer: 8 kurs, 6 seminar og konferanser, 41 studieopphold for grupper og 8 åpne publikumsarrangementer (utstillinger, konserter, forestillinger og foredragskvelder). Schæffergårdens totale omsetning i 2014 var 37,0 mill. DKK.

Forhistorien

Schæffergården ligger i et område som i middelalderen tilhørte Ibstrup gård. Ibstrup ble benyttet som kongelig jaktgård fra dronning Margretes tid og var dessuten en mellomstasjon, når kongene skulle til sine slott i Nord-Sjælland. I 1609 startet Christian IV byggingen av et slott på Ibstrup. Ibstrup slott stod ferdig i 1620. Omkring 1670 ble Dyrehaven etablerert. Ibstrup slott ble utgangspunkt for de kongelige jaktselskap i Dyrehaven, og fikk navnet Jægersborg.

Diderik Schæffer

Ca. 1750 kjøpte tyskfødde Dietrich Schäffer (på dansk Diderik Schæffer) kavalerstallene ved slottet, som på det tidspunkt var i forfall og trengte til en avløser. Schäffer var mester for datidens fornemmeste rokokkointeriører, blant annet i Moltkes Palæ på Amalienborg. Han oppførte en stor og fornem hovedbygning på stallgrunnen i håp om at kongen skulle kjøpe den. En viktig samtidig kilde til Schæffergårdens tidlige historie, forfatteren Knud Lyne Rahbek, skriver om «den da meget bekiændte Snedker Schæffer, som havde bygget den smagfulde store Gaard paa Jægersborg, i det Haab, at Kongen, da Jægersborgslot blev nedrevet, skulde kiøbe den til Aftræde paa Jagten, og da dette Haab glippede, var tildeels derved ødelagt.»3). I 1771 måtte Schäffer overlate eiendommen til panthaverne. De forsøkte forgjeves å selge den på auksjon, men leide den så ut til 1781, da den omsider ble solgt.

Knud Lyhne Rahbek

I slutten av 1770-årene kom den unge Knud Lyhne Rahbek på ferieopphold på Schæffergården. Han bodde hos sin tidligere huslærer, veikasserer Lorenz Adzer, som leide Schæffergårdens vestlige sidefløy. Fra Rahbek stammer stemningsfulle skildringer av det stille og enkle landliv i Jægersborgs stilfulle omgivelser, hvor tiden gikk med til å fiske gjedder i Hundesøen, vandre i kirsebærhagen og føre hus: ”her gienfandt jeg Mark og Vand, og Skov, ... her gienfandt jeg Adzers Fløite og hans Harpe i aftenskumringens Stilhed, en giæstmild Modtagelse i en livlig selskabelig Kreds, kort her gienfandt jeg saa meget, som jeg savnede” 3)

Eiere på 1800-tallet

Fra salget i 1781 til 1818 hadde Schæffergården fem eiere. Eieren fra 1818, Chr. Broberg, utvidet jordveien og overførte den ledige betegnelsen Jægersborg Slot på Schæffergården. Fra Brobergs tid stammer flere bilder av Schæffergården, bl.a. en tegning av H.G.F. Holms av gården med utsikt til Gentofte kirke. I 1838 ble den utgitt som fargelagt kopperstikk i billedværket «Sjællands yndigste Egne». Et maleri med samme motiv fra 1835 henger på Øregård. I 1854 ble eiendommen kjøpt av hoffurmaker H.J. Schæffer. Hans sønn drev bryggeri og teglverk på stedet. En ny eier, grosserer N. Smith Dahl, foretar i 1882 en omfattende ombygging. Det valmede tegltaket ble erstattet av et lavere, skiferkledt saltak. Huset beholdt denne formen inntil 1920.

Prins Haralds tid (1909-1920), Jægersborgshus

Prins Harald og hans hustru prinsesse Helene flyttet inn på Schæffergården 16. juni 1909 og gav eiendommen navnet Jægersborgshus. Harald (1876-1949) var sønn av Frederik VIII og bror til kong Christian X av Danmark og kong Haakon VII av Norge. Han ble gift 1909 med sin halvkusine prinsesse Helene av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg. Paret fik fem barn, bl.a. prins Gorm og den senere arveprinsesse Caroline-Mathilde, som levde sine første åtte år på Schæffergården. Prins Harald valgte en militær karriere som gardehusar. Med Harald fikk Schæffergården endelig den funksjon som kongelig residens som Didrik Schæffer hadde tiltenkt den. Med den nye verdigheten fulgte også navnebytte til Jægersborghus.

Kaare Klint gjenskaper Schæffergården

I 1920 ble Schæffergården kjøpt av Ernst Michaelsen, direktør for Vacuum Oil Company. Michaelsen hadde store ambisjoner med kjøpet. Han aktet å gjenskape Schæffergården som det 1700-tallslandsted det engang hadde vært. Til at forestå ombyggingen engasjerte Ernst Michaelsen den 32-årige arkitekt Kaare Klint, som med det fikk sin første større byggeoppgave. Kaare Klint (1888 – 1954) var arkitekt, møbeldesigner og billedkunstner, og professor i bygningskunst. Kaare Klint renset Schæffergården for skiftende tiders mere eller mindre heldige tilføyelser. Fasadene ble ført tilbake til deres opprinnelige utseende, og det store helvalmede tegltaket gjenskapt.

Klints restaurering av Schæffergården ble et mønster på arkitektonisk og håndverksmessig kvalitet. Ombyggingen strakte seg over to år, og ble meget dyr. I september 1921 skriver Michaelsen i et brev til Klint: “Jeg erkender gerne, at vi har faaet et smukt Hus, - ogsaa, at De arkitektonisk og kunstnerisk har løst Opgaven smukt; men jeg maa samtidig paapege, at Kunsten derved ikke er saa stor, naar man ikke tager nogetsomhelst økonomisk Hensyn” 9) Michaelsen hadde gitt 425.000 kr. for hele den store eiendommen, men endte med at måtte gi ytterligere 600.000 kr. for restaureringen.

Michaelsen bodde på Schæffergården til 1940. Han ville skjenke Schæffergården til staten med henblikk på å opprette et "institut til udforskning af sygdommes årsager". Staten tok imot gaven, men opprettet ikke instituttet. Ernst Michaelsen døde i 1943, 70 år gammel. I 1945 ble den tomme Schæffergården fredet.

Fondet overtar Schæffergården

Fondet for dansk-norsk samarbeid ble opprettet i 1946. I 1947 ble eiendommen Lysebu i Oslo skjenket til Fondet som en norsk folkegave som takk for Danskehjelpen under krigen. Lysebu skulle ha som oppgave å huse Fondets danske stipendiater. Det var behov for en tilsvarende eiendom i Danmark for å ta imot norske stipendiater, og i 1950 kjøpte Fondet Schæffergården til dette formålet

Palle Suenson sidefløyer

De rikelige dimensjonene på rommene i Schæffergårdens hovedbygning egnet seg umerket som fellesrom for stipendiatene, men det manglet beboelsesrom til stipendiatene. Det ble løst ved at de gamle, en-etasjes sidefløyene ble revet og erstattet av nye to-etasjes bygninger med værelser. Arkitekt for denne utvidelsen var Palle Suenson. Arbeidet krevede stor disiplin og tilbakeholdenhet fra arkitektens side. Løsningen er forbilledlig nennsom og beskjeden, og gårdsrommet har vunnet ved å få sideveggene forhøyet. Suensons fløyer ble tatt i bruk sent i 1951.

1972: utvidelse på tvers: Wohlerts fløy

Den neste utvidelsen fulgte i 1972 med en tre-etasjes fløy med avtrappede etasjer over grunnetasjen, beliggende langs Ermelundsvej. I grunnetasjen er det restaurant med utendørs terrasse og kjøkken, i etasjene over er det 20 beboelsesrom. Arkitekt for dette avsnittet var Kaare Klints elev og tidligere medarbeider, Vilhelm Wohlert, som i sær er kjent for å ha skapt bygningen til museet Louisiana.

Fløyen var en utfordrende oppgave, da det dreide seg om et ensidig tilbygg til et symmetrisk anlegg. Det talte ikke for en videreføring av arkitektoniske motiver fra det bestående. Fløyen viker bort fra hovedbygningens hagefasade uten å klemme hagerom eller den arkitektoniske symmetrien. Den danner en romlig komposisjon av skiver, som på hagesiden danner et åpent raster og mot gaten langsgående, lukkede murer. Mot hagen danner tilbygget en diskret, reservert baggrund i rommet, mens de hvite murene mot Ermelundsvej inngår overbevisende i gatebildets samling av komplekst sammenbyggede hus med den hvite fargen som fellesnevner.

1987: utvidelse på langs: Kursusfløjen

I 1987 stod den hittil største utvidelsen av Schæffergården ferdig. Prosjektet ble levert av arkitektfirmaet Skaarup og Jespersen ved arkitekt Hans-Henrik Olrik. Utvidelsen strekker seg mod vest i parallellforskyvende blokker, og er forbundet med det opprinnelige komplekset, av en overdekket gang. Nærmest Schæffergården ligger auditorium og kurs- og konferanselokaler. Deretter følger to sammenbyggede fløyer med 30 dobbeltværelser. Utvidelsen utfordrer ikke det bestående anlegget, men føyer seg til det med samme selvfølgelighet som driftsbygningene til en herregård. Som overordnet helhetsinntrykk reflekterer nybyggene Schæffergårdens hvite murer og røde, avvalmede tak. Blant de fine rommene må især auditoriet fremheves, og konferansefløyens midtkorridor, agora, som er utformet som en attraktiv vandrehall med oppholdsplasser.

Villa Helene

I 2001 kjøpte Fondet for dansk-norsk samarbeid naboeiendommen Villa Helene, en patrisiereiendom oppført på 1830-tallet. I 1900 ble eiendommen overtatt av prinsesse Marie af Orléans, som var gift med den danske prins Valdemar. Efter prinsessens død i 1909 overtok prins Valdemar eiendommen. I 1915 ble Villa Helene ervervet av grev Eigil Knuth. I 1918 utvidet han hovedbygningen efter arkitekt Clemmensens tegninger, så huset fikk sitt nåværende utseende. Grev Knuth solgte 1920 villaen til direktør Ernst Michaelsen. Villa Helene ble innrettet til pleiehjem oppkalt efter Michaelsens mor: «Helene Michaelsens Hjem for Gamle Tjenestepiger». Senere overtok staten eiendommen. Fondet for dansk-norsk samarbeid kjøpte eiendommen av den danske stat i mai 2001. Arkitekt for renoveringen var Claus Wohlert, sønn av Vilhelm Wohlert.

2008: utvidelsen av Wohlerts fløy

I 2008 ble det foretatt en renovering samt utvidelse av restaurant og kjøkken i Wohlerts fløy. Arkitekt var Claus Wohlert sammen med MT Højgaard.

Et moderne kurssenter

Det moderne kurssenteret som Schæffergårdens samlede anlegg i dag utgjør, er ennå preget av det 18. århundres noble enkelhet. Det skyldes at alle senere tilføyelser enten respektfullt underordner seg den gamle hovedbygning eller diskret trekker seg bort fra den. I den forbindelse er det meget vesentlig at feltet på begge sider av hovedbygningen er bevart fritt - både mod syd, hvor plenen strekker seg ned til Jægersborg Allé, og mod nord hvor det fra den grusbelagte cour d’honneur er åpent felt ned til Hollænderdammen under kronene på høye trær. Llinjen tilbake til det 18. århundre ikke ubrutt, men knyttet på ny i 1920 av Kaare Klint og hans byggherre som et kultivert uttrykk for den tids omgang med bygningsarven.

Litteratur

• Vigdis Ystad m.fl., red. (1996). Tømret af tillid - 50 års dansk-norsk samarbejde. København og Oslo.  ISBN 87-89140-14-1
• Niels J. Mürer, red. (1947). Boken om Danskehjelpen. Oslo: Gyldendal. 
• Eiler Nystrøm (1938). Fra Nordsjællands Øresundskyst. 
• L. Gotfredsen (1948). Jægersborg. 
• C. Elling (1958). Paraden. s. 219-244. 
• Knud Lyne Rahbek (1824). Erindringer af mit Liv. s. 150 f. 
• J.C. Crone og Peter Hancke, red. (1987). Arkitekten Palle Suenson. s. 242-247. 

Eksterne lenker

• (da) Offisielt nettsted
• (en) Schæffergården – kategori av bilder, video eller lyd på Commons