Ramush Haradinaj
Ramush Haradinaj | |||
---|---|---|---|
Født | 3. juli 1968[1][2] (56 år) Deçan Municipality | ||
Beskjeftigelse | Politiker, Kosovos frigjøringshær | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Priština | ||
Parti | Alliansen for Kosovos framtid | ||
Nasjonalitet | Kosovo | ||
Utmerkelser | "Gjergj Kastrioti Skënderbeu" Decoration | ||
Signatur | |||
Ramush Haradinaj (født 3. juli 1968 i Glodjane i Decani-området i Kosovo i Jugoslavia) er en kosovisk offiser og tidligere politiker. Han bodde frem til krigen i Kosovo i Lausanne i Sveits.
Krigen og straks deretter
[rediger | rediger kilde]Haradinaj – som gikk under dekknavnet Smajl – spilte en stor rolle i kampen mot serberne i slutten av 1990-årene. Han ble leder av UÇK i Dukagjin-området, som ligger nær Montenegro.
Etter avslutningen av krigen i 1999 ble han nestkommanderende i TMK etter å ha vært områdesjef i Dukagjin-området en kort tid.
Det var på dette tidspunktet mange rykter om at Haradinaj var eller hadde vært involvert i smugling av bensin og tobakk mellom Montenegro og Kosovo. Haradinaj har selv bestridt ryktene og sagt at de stammer fra personer han selv har påstått var involvert i slike aktiviteter.[trenger referanse]
Etablerer Alliansen for Kosovos fremtid
[rediger | rediger kilde]I begynnelsen av mars 2000 tok Haradinaj initiativ til å danne et nytt politisk forbund, som fikk navnet Alliansen for Kosovos fremtid, og han ble selv dets leder. Alliansen består av fire partier: LPK, LKCK, UNIKOMB) og PPK. Haradinaj har sagt at han ønsket at imøtegå den politiske polariseringen som besto mellom Ibrahim Rugovas LDK og Hashim Thaçis PPDK.[trenger referanse] Det politiske engasjementet førte til at han trådte tilbake som nestkommanderende i TMK.
Statsminister og siktelse for krigsforbrytelser
[rediger | rediger kilde]Etter valget i Kosovo i oktober 2004 inngikk Haradinaj og hans parti en avtale med Ibrahim Rugovas parti, som betød at Rugova fortsatte som president og at Haradinaj ble statsminister, mens Hashim Thaçis parti måtte gå i opposisjon.
Fra serbisk side forlangte man at Haradinaj straks skulle tre tilbake, og at Det internasjonale tribunal til pådømmelse av krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia skulle sikte ham for krigsforbrytelser.[trenger referanse]
Anklageren vet tribunalet siktet Haradinaj 24. februar 2005, men neppe fordi dette ble forlangt fra serbisk side.[trenger referanse] Haradinaj nedla straks sin post som statsminister, meldte seg frivillig i Haag og ble varetektsfengslet.
Haradinaj ble etterfulgt som statsminister av Bajram Kosumi fra samme parti.
Midlertidig løslatelse
[rediger | rediger kilde]I juni 2005 besluttet Det internasjonale tribunal til pådømmelse av krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia å løslate ham inntil saken skulle for tribunalet. Haradinaj reiste deretter til Kosovo, hvor han hadde fått tillatelse til å oppholde seg under forutsetning av at han ikke involverte seg i politisk virksomhet.[trenger referanse]
Brødrene
[rediger | rediger kilde]Også Haradinajs brødre har vært aktive i UÇK. To brødre, Shkelzen Haradinaj og Luan Haradinaj, ble drept i krigen mot serberne. En eldre bror, Avni Haradinaj, ble drept i februar 2000 av franske KFOR-styrker, hvilket sannsynligvis var en feiltagelse.[trenger referanse] En bror, Daut Haradinaj, er blitt fengslet i fire år av en domstol i Kosovo, og en yngre bror, Enver Gashi, ble – muligvis som ledd i en feide[trenger referanse] – drept i april 2005, mens Ramush Haradinaj var fengslet i Haag. Ramush Haradinaj ble midlertidig løslatt i 24 timer 17. april 2005 for å kunne delta i sin avdøde brors begravelse.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025182, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ramush-haradinaj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Kilde: Bjørn Andersen: Albansk navnebog #2000[#1]
- Bjørn Andersen: Albansk Almanakk #1999 ff.
- Perm om saken mot Ramush Haradinaj på den offisielle hjemmeside for Det internasjonale tribunal til pådømmelse av krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia