Røntgenastronomi

Røntgenstråler starter ved ~0.008 nm og strekker seg over det elektromagnetiske spektret til ~8 nm, som jordens atmosfære er ugjennomtrengelig for.

Røntgenastronomi er en gren av astronomien som omfatter studiet av røntgenstråling fra verdensrommet. Siden røntgenstråler ikke trenger igjennom jordens atmosfære, må en registrere den kosmiske røntgenstrålingen med detektorer i satellitter og romfartøy.

Røntgenstrålingen kommer fra små, isolerte områder som blir kalt røntgenkilder, om en ser bort fra en svak bakgrunnsstråling fra hele himmelen som trolig har ekstragalaktisk opphav. En kjenner til flere tusen slike kilder, og de fleste ligger i eller i nærheten av Melkeveien. Kildene som ligger på høye galaktiske bredder hører stort sett til fjerne stjernesystem.

Typer

Det finnes tre hovedgrupper av røntgenkilder:

1. Rester etter supernovaer, som Tauri X-1 eller Krabbetåken. Navnet viser at den er den første røntgenkilden som ble oppdaget i stjernebildet Tyren
2. Den lyssvakeste komponenten av spesielle dobbeltstjernesystem, som Herculis X-1, eller den formørkingsvariable stjernen HZ Herculis). Dette er den vanligste typen av sterke kosmiske røntgenkilder.
3. Normale stjerner. Einstein-observatoriet (1978–1981) og andre røntgensatellitter, som er utstyrt med svært følsomme instrumenter har påvist svak røntgenstråling fra flere tusen normale stjerner. De fleste identifiserte ekstragalaktiske kildene er radiogalakser, kvasarer og galaksehoper. Fra galaksehopene kommer røntgenstrålingen fra svært varm gass som ligger mellom galaksene.

Historie

Den kosmiske røntgenkilden Scorpius X-1 ble oppdaget i 1962, og dette var den første påvisningen av en slik kilde. Den er den sterkeste av de rolige, stabile kildene. Riccardo Giacconi fikk Nobelprisen i fysikk for denne oppdagelsen. Røntgenstrålingen fra Scorpius X-1 er 10 000 ganger sterkere enn strålingen i det optiske og 100 000 ganger sterkere enn den totale utstrålingen på alle bølgelengder fra solen. Kilden til røntgenstrålingen er gass som blir varmet opp til flere millioner grader når den faller inn mot et kompakt legeme, som en nøytronstjerne eller et sort hull.

Kilder

• Truls Ringnes. «Røntgenastronomi». Store norske leksikon. Besøkt 23. april 2011.