Hopp til innhold

Quraisj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stammer i det før-islamske Arabia.

Quraisj (arabisk: قريش, betyr muligens «hai»), også stavet Qurayš, Qiraish eller lignende, var stammen i Før-islamske Arabia som kontrollerte handelen i Mekka og beskyttet Kaba.[1]

Quraisjittene nedstammet fra Banu Kinanah, hvis grunnlegger Kinanah kunne føre sin slekt tilbake til Adam, via Ismael. Stammen var relativt uorganisert fram til Qusai ibn Kilab forente dem i det femte århundre e.Kr. og la da grunnlaget for deres senere maktposisjon. Quraisjittene i Mekka kjempet mot Muhammed i en rekke slag, inkludert det avgjørende slaget ved Badr i 624, før de ble beseiret og massekonverterte til islam i 630.

Quraisjittene (Bantantu Qurayš) var oppdelt i en rekke ulike underklaner og underfamilier, inkludert Banu Hasim, klanen til profeten Muhammed og Ali ibn Abi Talib, som også senere har spilt en ledende rolle i utbredelsen av islam. Stammen eksisterer ennå i det vestlige og sentrale Arabia.

En hadith om at alle framtidige kalifer skulle være quraisj ble allment akseptert, med unntak av kharjittene. Klansymbolet var en falk, og falken er siden benyttet i mange moderne arabiske statssymboler.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Francis E. Peters. «Mecca: A Literary History of the Muslim Holy Land» (på engelsk). s. 13.