Portal:Island

Eldfell Eldfell (på norsk «Ildfjell») er en i overkant av 200 meter høy sinderkjegle-vulkan på den islandske øya Heimaey, som ble dannet da et vulkanutbrudd begynte uten forvarsel 23. januar 1973, like utenfor byen Heimaey. Vulkaner på Island Ingen kategorier definert Laki eller Lakagígar (Lakikraterne på norsk) er en vulkansk sprekk som ligger sør på Island, ikke så langt fra kløften Eldgjá og det lille tettstedet Kirkjubæjarklaustur i Skaftafell nasjonalpark. I år 934 hadde Lakisystemet et stort vulkanutbrudd, i form av en flombasalt i Eldgjáutbruddet, som produserte 19,6 km³ med lava. I 1783–84 hadde systemet igjen et utbrudd, denne gangen fra Lakisprekken og den tilstøtende Grímsvötnvulkanen, noe som produserte 15 km³ med basaltlava og skyer av fluor- og svoveldioksidforbindelser som tok livet av over 50% av husdyrene i området og førte til en hungersnød som tok livet av 21% av befolkningen på Island. Vulkaner på Island, Fjell på Island, Islands historie, Naturkatastrofer Landnåmstiden (fra norrønt landnám = det å ta land, landtaking) er betegnelsen på den første bosetningen av nordmenn på Island fra år 874 og framover. Under press fra kong Harald Hårfagres ambisjoner i Norge som utfordret gamle ættesammenhenger, valgte mange å flytte ut med kvinner, barn, treller, kyr, hester og det de trengte. På Island fant de ubebodd land, slo seg ned og skapte småsamfunn. Dagens Island er direkte følge av de utflyttede nordmenns bosetning. Den første kolonisering er beskrevet i verket Landnåmabok på 1100-tallet som lister 435 menn som de første bosetterne, de fleste av dem i nordlige og sørvestlige delene av Island. Islands historie, Norges historie, Vikingtiden Tingøyrar kloster (islandsk Þingeyrar) er det første klosteret som ble grunnlagt på Island i 1133 og ble det klosteret som ble lengst drevet og først forlatt i 1550. Klosteret tilhørte benediktinerordenen. Islands historie, Islandsk kultur, Middelalderen

Portal for Island Island Ísland Flagg Riksvåpen Innbyggernavn Islending, islandsk Hovedstad Reykjavík Tidssone UTC+0 Areal  – Totalt  – Vann Rangert som nr. 107 103 000 km² 3,1 % Befolkning  – Totalt Rangert som nr. 178 338 349 (2017) Bef.tetthet 3,28 innb./km² Styreform Demokratisk republikk President Halla Tómasdóttir Statsminister Bjarni Benediktsson Offisielt språk Islandsk Uavhengighet fra Danmark 17. juni 1944 Valuta Islandsk krone (ISK) Nasjonaldag 17. juni Nasjonalsang Lofsöngur ISO 3166-kode IS Toppnivådomene .is Island er en øystat i Norden. Island ligger i Nord-Atlanteren på Den midtatlantiske ryggen, like syd for polarsirkelen. Landet har rundt 366 500 innbyggere per 2020, og et areal på 103 000 km². Øyas hovedstad og største by er Reykjavík, som med forsteder og omkringliggende områder på sørvestkysten er hjemsted til to tredjedeler av øyas befolkning. Innlandet er preget av lavaørkener, fjell og vulkaner, og er ubebodd. Island er ei vulkansk øy som, i tillegg til å ligge i skjæringspunktet mellom de nordamerikanske og eurasiske kontinentalplatene også ligger over et varmepunkt. Øya er med dette vulkansk og geologisk aktiv. Geologisk sett ligger Island både i Eurasia og Nord-Amerika. Ifølge Landnámabók var nordmenn de første bosetterne på øya i år 874 e.kr., da Ingolf Arnarsson slo seg ned der. Fra 1262 til 1918 var Island en del av det norske, og sist det danske monarkiet. Island ble uavhengig fra Danmark under andre verdenskrig, og republikken Island ble etablert den 17. juni 1944. I dag er Island et demokratisk land med en fri markedsøkonomi. I de siste årene har Island blitt rangert blant de rikeste, og mest utviklede nasjoner i verden. Utviklingen stagnerte noe som et resultat av finanskrisen i 2008, som førte til at tre av landets største banker kollapset. Island er også et svært fredelig land, og har ligget på toppen av tabellen fra Global Peace Index siden 2008. Naturgeografi Figur 1. Den midt-atlantiske ryggen går gjennom Island Satellittbilde av Island, september 2002 Utdypende artikkel: Islands geografi Island er verdens attende største øy og den nest største i Europa (etter Storbritannia). Island ligger like sør for polarsirkelen, om lag 1000 km vest for Norge. Øya ligger på Den midtatlantiske ryggen hvor de eurasiske og nordamerikanske kontinentalplatene glir fra hverandre. Øya ligger også over et varmepunkt. Disse forholdene gjør området geologisk svært ustabilt med hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd. Figur 1 viser hvor Den midtatlantiske ryggen går igjennom Island, og at de aktive vulkanene ligger på denne ryggen. Men den geologiske aktiviteten gir også varme kilder som islendingene utnytter til oppvarming, kraftproduksjon og i turistnæringen. Island har en aktiv «bassengkultur» i de mange svømmebassengene også utendørs, som er varmet fra varme kilder. Reykjavík har sju offentlige bad, av dem er kun ett under tak. Grovt sett kan Island deles i to: kystområdene som er innskåret av fjorder og innlandet som for en stor del består av fjellområder, lavaørkener og isbreer. Befolkningen bor stort sett langs kysten, særlig i området rundt Reykjavík sørvest på Island. Det går vei rundt hele øya, og det er mulig å krysse innlandet med terrengbiler. Rundt elleve prosent av Island er dekket av over 400 breer, men det forsvinner anslagsvis elleve milliarder tonn is hvert år. Det er fryktet at de siste vil være borte innen år 2200. Høyeste fjell: Hvannadalshnjúkur (2 110 moh.) Lengste elv: Þjórsá (237 km) Største innsjøer: Þórisvatn (88 km²) og Þingvallavatn (83,7 km²) Isbreer: Vatnajökull og Langjökull Vulkaner: Hekla og Katla Isbreen Vatnajökull er den nest største isbreen i Europa, etter Austfonna på Svalbard. Den dekker 8 100 km² av den 103 000 km² store øya. Langjökull er Islands nest største isbre, med betydelig mindre areal enn Vatnajökull. Klimaet på Island er atlantisk, modifisert av balansen mellom den varme Golfstrømmen og forskjellige kalde polarstrømmer. Middeltemperaturen i Reykjavík er 11 ℃ i juli og −1 ℃ i januar. Den nordøstlige delen av Island ligger i regnskyggen fra de store breene og har tørt klima. Reykjavík har om lag samme årsnedbør som Oslo, men like mange dager med regn som Bergen. Demografi Islands befolkning fordelt på statsborgerskap (1. januar 2017) Island 308 074 91,05% Polen 13 795 4,08% Litauen 2 306 0,68% Tyskland 1 077 0,32% Danmark 880 0,26% Latvia 880 0,26% Storbritannia 829 0,25% Portugal 824 0,24% USA 636 0,19% Spania 630 0,19% Romania 619 0,18% Filippinene 575 0,17% Thailand 509 0,15% Frankrike 465 0,14% Slovakia 338 0,10% Tsjekkia 331 0.10% Sverige 328 0,10% Ungarn 316 0,09% Italia 304 0,09% Vietnam 282 0,08% Norge 276 0,08% andre 4 075 1,20% Totalt 338 349 100% Totalt (uten islendinger) 30 275 8,95% Befolkningsutviklingen i 874–2020 År Folkemengde %± 874    436 - % 930    35 000 7 927,5% 1100    60 000 71,4% 1400    80 000 33,3% 1495    40 000 −50,0% 1703    50 358 25,9% 1750    48 241 −4,2% 1800    46 176 −4,3% 1850    59 586 29,0% 1860    67 754 13,7% 1870    69 463 2,5% 1880    71 981 3,6% 1890    70 581 −1,9% 1900    77 967 10,5% 1910    84 528 8,4% 1920    92 855 9,9% 1930    106 360 14,5% 1940    120 264 13,1% 1950    141 042 17,3% 1960    173 855 23,3% 1970    204 042 17,4% 1980    226 948 11,2% 1990    253 785 11,8% 2000    279 049 10,0% 2010    317 630 13,8% 2020    364 134 14,6% Kilder: Urbanisering Höfuðborgarsvæðið («Hovedstadsregionen») er et større urbanisert område rundt hovedstaden, og denne har tilsammen en befolkning på rundt 217 000, noe som utgjør rundt 65 % av landets totale befolkning. Regionen består av foruten Reykjavík, også av byene Kópavogur, Hafnarfjörður, Garðabær, Mosfellsbær, Seltjarnarnes, og Kjósarhreppur. Islands befolkning blir stadig mer urbanisert. Av befolkningen på 338 349, bor 267 259 (ca. 80 %) i de ti største tettstedene: Reykjavík (123 246) Kópavogur (35 246) Hafnarfjörður (28 703) Akureyri (18 488) Reykjanesbær (16 350) Garðabær (15 230) Mosfellsbær (9 783) Árborg (8 471) Akranes (7 051) Fjarðabyggð (4 691) Helse Forventet levealder er 82,9 år for kvinner og 79,4 år for menn. Religion Kirken i Hellnar med Snæfellsjökull i bakgrunnen Den islandske konstitusjonen garanterer religionsfrihet, mens den islandske protestantisk kirken er en statskirke. Det islandske folkeregisteret registrerte i 2023 hvilken religiøs tilknytning befolkningen hadde: 58,61 %: Den islandske statskirken 26,44 % Uregistrerte trossamfunn, eller ikke registret i noe spesifikt trossamfunn 4,51 % De frie lutherske kirker i Reykjavik (9 953 medlemmer) eller Hafnarfjörður (7 509 medlemmer) 3,83 % (14 869 medlemmer) Den katolske kirke, med eget bispesete i Reykjavik 1,49 % (5 770 medlemmer) Ásatrúarfélagið, en åsatru-gruppe De resterende 5,12 % omfatter blant annet 20 til 25 andre kristne forsamlinger og andre ikke-kristne religiøse forsamlinger. Historie Utdypende artikkel: Islands historie Landnåmstiden – 874: kolonisering fra Skandinavia og De britiske øyer. De fleste er nordmenn, mange flykter fra Norge etter at Harald Hårfagre samler landet. Island deles opp mellom de første familiene. Fristaten – 930: Alltinget opprettes og markerer frigjøring fra Norge. Stor fremgang de første årene, senere bryter indre uroligheter (spesielt ættefeider) landet ned. Norsk styre – i 1262 aksepterer de islandske bøndene den norske kongen som overherre og gir kongen skatterett, men Island er ikke en del av norgesriket. Kongen styrer via sysselmann. Dansk styre – i 1397 går Norge inn i Kalmarunionen, og «firehundreårsnatten» starter. Island følger med tross sterk motstand. Pest, vulkanutbrudd, jordskjelv og den lille istid rammer Island. All makt flyttes til København og danske kjøpmenn får monopol på handel. Senere tar hanseatene over handel og fiskerier. Enevoldsstyre – 1662: kongen av Danmark strammer grepet. Sterk nasjonal bevegelse utover 1800-tallet. Koppeepidemi og vulkanutbrudd fremmer en plan i København om å oppgi Island og flytte hele befolkningen til heiene på Jylland (i 1786 var det fremdeles bare 300 innbyggere i Reykjavik), men dette blir ikke noe av. Selvstendighet – i 1874 oppnår Island begrenset selvstendighet og i personalunion i 1918 begrenses danskenes makt til forsvar og utenrikspolitikk. Republikk – da tyskerne invaderte Danmark i aprildagene 1940 erklærte Alltinget at den islandske regjeringen skulle ta over alt ansvar for islandsk politikk. 17. juni 1944 erklærte Island seg som uavhengig republikk. Etterkrigstiden – Island går inn i NATO i 1949 og amerikanerne bygger ut Keflavikbasen. I 1951 får USA ansvaret for forsvaret av Island. Fiskerflåten moderniseres og sentraliseres i store rederier som får stor innflytelse på Islands politikk. Kontrollen over fiskeressursene er så viktig at det resulterte i «torskekrigen» mot England i 1970-årene. Politikk og administrasjon Politisk system Utdypende artikkel: Islands politiske system Islands valgkretser Det islandske parlamentet, Alltinget, har 63 representanter som velges for fire år. Landet er oppdelt i seks valgdistrikt og velgerne stemmer på parti (som i Norge). Etter valget kommer partilederne sammen for å utpeke statsminister som skal lede regjeringen. Hvis partilederne ikke blir enige kan presidenten, som velges for fire år og har en lignende rolle som den norske kongen, peke ut statsministeren. Det har ennå ikke skjedd. Landet ble hardt rammet av finanskrisen i 2008 og 2009. Etter sterkt folkelig press varslet statsminister Geir H. Haarde (Selvstendighetspartiet) i januar at det vil bli avholdt nyvalg våren 2009, to år før planen. Han varslet like etter regjeringens avgang. Regjeringen var et samarbeid mellom de to største partiene etter 2007-valget, Selvstendighetspartiet og Sosialdemokratene. Sosialdemokratene og de venstregrønne etablerte etter initiativ fra presidenten en midlertidig overgangsregjering som skulle sitte fram til valget med en lovnad om støtte fra Senterpartiet. Finanskrisen og Islands forhold til EU preget Alltingsvalget der de to venstrepartiene gikk sterkt fram på bekostning av det konservative Selvstendighetspartiet som har regjert alene og i ulike koalisjoner sammenhengende de siste 18 årene. De to venstrepartiene fikk sammen flertall ved valget og fortsatte samarbeidet med sosialdemokraten Johanna Sigurdardottir som statsminister. De to partiene var uenige i EU-spørsmålet. Sosialdemokratene gikk til valg på islandsk EU-medlemskap og innføring av euro, mens de venstregrønne var motstandere av medlemskap. Det var klart at sosialdemokratene ville innlede forhandlinger med sikte på et medlemskap.[trenger referanse] Forhandlinger om EU-medlemskap Utdypende artikkel: Islands forhandlinger om EU-medlemskap Den 16. juli 2009 stemte Alltinget for en søknad om EU-medlemskap med 33 mot 28 stemmer. Island leverte sin søknad om medlemskap i EU den 23. juli 2009, og den 24. februar 2010 vedtok Europakommisjonen å innlede medlemskapsforhandlinger med Island. Den 17. juni 2010 ble Island tildelt status som søkerland på EUs toppmøte. I 2014 trakk Island søknaden om medlemskap. Forsvars- og utenrikspolitikk Island er medlem av NATO, Har som eneste Nato-land ikke et eget forsvar, - og har derfor heller ingen egne kampfly. Andre NATO-land bidrar derfor med patruljering og forsvar av islandsk luftrom, et såkalt «air policing»-oppdrag. Oppdraget går på rundgang og varer i tre uker for hvert patruljeringsbidrag Tidligere var USAs militærbase på Keflavík et politisk stridstema, men denne basen ble nedlagt den 30. september 2006. Har som eneste Nato-land ikke et eget forsvar. Landet beskyttes av Kystvakten og politiet. Administrativ inndeling Utdypende artikkel: Islands kommuner Regioner, fylker og kommuner Island er delt inn i åtte regioner: Höfuðborgarsvæðið, Reykjanes, Vesturland, Vestfirðir, Norðurland vestra, Norðurland eystra, Austurland og Suðurland. Regionene er igjen er delt opp i 23 fylker og 79 kommuner. Byer Reykjavík Kópavogur Hafnarfjörður Akureyri Garðabær Keflavík Mosfellsbær Akranes Selfoss Næringsliv Akureyri er den største byen utenfor Reykjavík-regionen. De fleste tettstedene utenfor denne regionen er basert på fiskeri- og havbruksnæringen som står for 40 % av Islands eksport Fiskebåter i havn i Reykjavík. Fiske er helt sentral i islandsk økonomi, og fisk er landets største eksportartikkel. Naturressurser Håkjerring til tørk, en del av islandsk matkultur Island har en liten og åpen økonomi. Islandsk økonomi har i de siste årene blitt noe mindre avhengig av fiskeriene. I 1970 sto fisk for hele 90 % av eksportinntektene, dette har gradvis blitt redusert, men står fortsatt for nesten 40 % av eksportinntektene. De er dermed fortsatt sårbare for svingninger i fiskebestand og priser på verdensmarkedene. Av Islands ca. 180 000 yrkesaktive personer jobber ca. 7 200 med jordbruk og fiske (2007). Landets velstand har tradisjonelt vært svært avhengig av svingninger i fiskefangster og -priser, men det har vært ført en bevisst politikk i å utvikle andre næringer. Vannkraft og jordvarme har dannet grunnlag for satsing på aluminiums- og ferrosilisiumsverk. Andre vekstnæringer de siste årene har vært programvareutvikling, bioteknologi og bank- og finansnæringen. De største handelspartnerne er Nederland, Storbritannia, Tyskland, Spania, Japan og USA (eksport). De importerer mest fra Tyskland, Sverige, USA, Danmark og Norge. Likevel dominerer fiskerinteressene landets økonomiske politikk, og frykten for å miste råderetten over fiskeressursene er den viktigste grunnen for EU-motstanden på Island. Ved siden av fisk er det fårekjøtt som preger «det islandske kjøkken». Utvikling 1990-årene Økonomien på Island var ustabil, men preget av høy økonomisk vekst, lav inflasjon og lav arbeidsledighet gjennom 1990-årene. Konsumprisindeksen økte fra 145,5 i 1990 til 189,6 i 1999, noe som gir en årlig prisvekst på 2,7 %. Den økonomiske veksten, målt i endring i BNP, varierte mye gjennom 1990-årene, med en nedgang på over 3 % i 1992, men også flere år med vekst på 5-6 %. I perioden 1996–2000 hadde Island en vekst på over 4 % hvert år. Valutaen ble devaluert flere ganger gjennom 1990-årene. Islands sentralbank devaluerte den islandske kronen med 6 % i 1992, og senere 4 ganger på mindre enn 12 måneder i 1998–1999. 2000-årene I 2000-årene hadde den økonomiske veksten fortsatt. Den industrielle utbyggingen hadde fortsatt, og særlig byggingen av det store energi- og aluminiumverket øst på Island fra 2003 bidro til dette. Den samlede investeringen i dette anlegget tilsvarte over 30 % av Islands BNP i 2003. Imidlertid fikk Island store problemer i 2007–2008, blant annet på grunn av en overoppheting i økonomien og subprime-lånekrisen. Finanssektoren hadde blitt en stor og dominerende næring på Island; den utgjorde 90 % av den islandske børsen i starten av 2008, og de islandske bankene var 9 ganger større enn Islands samlede BNP. Dette gjorde at finansnæringen påvirket økonomien i stor grad. I et foredrag for Kredittilsynet i april 2008 pekte sentralbanksjef Ingimundur Fridriksson på tre faktorer som årsak til overopphetingen av den islandske økonomien: Byggingen av energi- og aluminiumverket fra 2003 Liberaliseringen av finansnæringen, der private banker nå kunne låne ut penger til private mot kausjon, som gjorde at låneopptaket, og dermed det private forbruket økte. Reduksjonen av direkte og indirekte skatter, som sammen med en økning i folks inntekter, ga en rask økning av disponibel inntekt Disse faktorene gjorde at handelsunderskuddet og inflasjonen ble høy. Sentralbanken holdt styringsrenten høy for å forsøke å avkjøle økonomien og holde inflasjonen nede. Inflasjonen var 6,9 % i 2006, 5,9 % i 2007 og lå over 6 % det meste av 2008. I desember 2008 lå årlig inflasjon på 18,1 %. Dette oversteg inflasjonsmålet som ble satt i 2001, på 2,5 %. Sentralbankens utlånsrente hadde da steget gradvis fra 2004, og hadde fra april til januar 2009 derfor ligget på rundt 15 %. Dette var det høyeste nivået siden våren og sommeren 1989. I begynnelsen av oktober 2008 tok det islandske kredittilsynet over to islandske banker; Glitnir og Landsbanki, og påla Kaupthing – som var den største banken på Island – å ta opp statlige lån. Formålet med de islandske myndighetenes inngripen overfor bankene var å forebygge at bankene gikk konkurs. Problemene gikk også ut over verdien av den islandske kronen; målt mot den norske kronen kostet 100 islandske kroner rundt 6,50 norske kroner første halvdel av mai 2008, mot 8,50 i samme periode i 2006. I oktober 2008 falt verdien ytterligere, fra 5,27 norske kroner 1. oktober til 2,76 norske kroner 13. oktober, hvorpå handelen med islandske kroner ble stanset hos norske banker. Den 10. desember 2008 ble den islandske kronen også suspendert fra Norges Banks noteringer. Denne suspensjonen skulle opphøre så snart Den europeiske sentralbanken gjenopptok handelen med islandske kroner. Siste registrerte kurs (2008) var 3,16 mot norske kroner. Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde BNP (Verdensbanken) 19,5 mrd US$ 2007, Verdensbanken BNP (vekst 2006) 4,4 % 2008, Statistics Iceland BNP (vekst 2007) 3,8 % 2008, Statistics Iceland Konsumpriser 2007 5,9 % 2007, Seðlabanki Íslands Konsumpriser 2008 18,1 % Des. 2008, Seðlabanki Íslands Konsumpriser 2009 12,2 % Juni 2009, Seðlabanki Íslands Handelsbalanse -2,03 mrd US$ 2005, UNDP Database Betalingsbalanse -2,63 mrd US$ 2005, UNDP Database Utviklingshjelp -0,00 mrd US$ 2005, UNDP Database BNP per innb 64.981 US$ 2007, Statistics Iceland Den høyeste konstruksjonen i Vest-Europa ligger på Island. Det er den 412 meter høye langbølgeradiomasten på Gufuskálar nær Hellissandur. Arbeidsliv Arbeidstid: 1 800 timer per år Gjennomsnittlig pensjonsalder: 67 år Boligkostnader Husleie: ca. 20 % av inntekten Transport Ringveien på Island med noen byer og tettsteder den går igjennom: (1) Reykjavík; (2) Borgarnes; (3) Blönduós; (4) Akureyri; (5) Egilsstaðir; (6) Höfn; (7) Selfoss Veinett Island har en høy biltetthet per innbygger, med en bil per 1,3 innbygger, noe som gjør bil til den viktigste kommunikasjonsformen. Island har 13 034 km med offentlig vei, hvor 4 617 km er med fast veidekke/asfaltert, og 8 338 har løst dekke. Veier uten fast dekke er hovedsakelig i avsidesliggende områder. Ringveien på Island ble ferdigstilt i 1974, og er Islands viktigste kommunikasjonskanal landet igjennom. Den er 1 337 km lang og nesten hele strekningen har veien to filer – én fil i hver retning, bortsett fra der den passerer gjennom større tettsteder og byer hvor den i noen tilfeller har flere filer i hver retning. I tillegg er veien utvidet i Hvalfjordtunnelen. De fleste broene har en fil og er laget av tre eller stål eller en kombinasjon. Veien er i hovedsak asfaltert, men det finnes fremdeles enkelte strekninger i den østre delen av landet der de fremdeles holder standard fra 1940-årene med kjøreunderlag av grus. Fly Keflavík internasjonale lufthavn står for den største delen av ankomst og avreise til Island Islands viktigste internasjonale lufthavn er Keflavík internasjonale lufthavn. I tillegg er det innenlandsruter, samt ruter til Grønland og Færøyene fra Reykjavík lufthavn nær bykjernen. Egilsstaðir lufthavn er reserveflyplass for Keflavík internasjonale lufthavn og denne har ruter til København og Akureyri, i tillegg til hovedstadsflyplassen. Det er tilsammen 103 registrerte lufthavner og landingsstriper på Island, mange av dem uten fast dekke. Offentlig transport Island har ingen jernbane, men det har vært foreslått å knytte Keflavík internasjonale lufthavn til Reykjavík med bybane, samt at denne fikk et utbygget nettverk innen hele Reykjavík-området. I dag dekkes dette området av et nettverk av busser, samt drosjer. Turisme Også turismen har vokst på 2000-tallet, men det tok 50 år, fra 1950 til år 2000, før antallet utenlandske besøkere per år overskred antallet innbyggere på øya. Med framveksten av lavprisfly økte antallet turister kraftig. Fra 2010 økte antallet turister med 25 prosent hvert år. Rekordåret 2018 kom det 2,3 millioner turister til Island. Samme år sto turismen for 8,4 prosent av bnp og passerte fisket som den viktigste næringen, ifølge OECD. 2019 gikk imidlertid flyselskapet Wow konkurs og året etter rammet koronapandemien Island. Antallet turister 2020 ble 478 000, og i 2021 kom det 687 000. ISB Research regner med 1,5 millioner turister i 2022. Utdannelse Den videregående skolen i Reykjavík (Menntaskólinn í Reykjavík) fra 1846 ligger i sentrum av Reykjavík og er Islands eldste gymnasium. Den var på denne tiden landets største bygning Det islandske Utdannings-, forsknings- og kulturdepartementet er ansvarlig for utviklingen og utdannelsessystemet på Island. Men førskoler og grunnskolene administreres på kommunenivå. Førskolene (leikskóli) er for barn opp til seks år, og er ikke obligatorisk. Den obligatoriske skolegangen begynner med grunnskolen (grunnskóli), som består av to nivåer, barneskole og ungdomsskole, ofte innenfor den samme skoleinstitusjonen og skolebygning. Det er obligatorisk skolegang opp til 16 år. Skoleåret er ni måneder, med minimum 180 skoledager, mot tidligere 170 dager. PISA-programmet, under ledelse av OECD, rangerer den islandske grunnskolen på godt over OECD-gjennomsnittet, og bedre enn Norge. Den videregående utdannelsen (framhaldsskóli) etterfølger ungdomsskolen. Disse skolene er ikke obligatoriske, men alle som har fullført grunnskole og ungdomsskole har en lovfestet rett til denne. Det høyeste utdannelsesnivået er innenfor Háskóli Íslands (Universitetet på Island) som holder til sentralt i Reykjavík. Andre utdannelsesinstitusjoner på universitets- og høyskolenivå er i Reykjavík, Akureyri og Bifröst. Kultur Litteratur Et utdrag fra Njåls saga i Möðruvallabók (AM 132 fol.13r) fra rundt 1350 De meste kjente islandske bidragene til den klassiske litteraturen er islendingesagaene fra tiden da øya ble befolket. Den mest kjente av disse er Njåls saga, en episk beskrivelse av en blodhevn, samt Grønlendingenes saga og Eirik Raudes saga som omhandler oppdagelsen og bosetningene på Grønland og Vinland (dagens Newfoundland og Labrador). Andre kjente og populære islandske sagaer er blant annet Egils saga, Laksdøla saga, Grettes saga, Gisle Surssons saga og Gunnlaug Ormstunges saga. På 1500-tallet ble det publisert en bibeloversettelse. Andre viktige utgivelser fram til 1800-tallet var religiøs diktning, særlig kjent er Passiusálmar av Hallgrímur Pétursson og Rímur, rytmiske, episke dikt fra 1300-tallet som særlig ble populære utover på 1800-tallet da utviklingen av nye litterære former ble fremskyndet av den innflytelsesrike nasjonalromantiske forfatteren Jónas Hallgrímsson. I nyere tid har Island produsert en rekke internasjonal anerkjente forfattere, som Gunnar Gunnarsson og vinneren av Nobelprisen i litteratur i 1955, Halldór Laxness. Kunst Musikk Island har et rikt musikkliv, og de senere årene har flere islandske artister og band fått internasjonal anerkjennelse. Før 1980-årene var islandsk musikk lite kjent utenfor landets grenser. Dette endret seg da jazzfunk/fusion-bandet Mezzoforte slo igjennom internasjonalt med hiten "Garden Party" i 1983. Bandets suksess la grunnlag for en ekstensiv turnévirksomhet i Europa og Japan, og åpnet dører for andre islandske artister som The Sugarcubes, Björk, GusGus og Sigur Rós. Kjente komponistnavn i musikkverdenen i dag er blant annet Hildur Guðnadóttir som har fått mange priser for musikken skrevet til storfilmen Joker og mineserien Chernobil. En annen klassisk komponist er Anna Thorvallsdottir som har blitt tildelt Lincoln Center Award for Emerging Artists 2018 og New York Philharmonic Kravis Emerging Composer Award 2015. Víkingur Ólafsson er i dag Islands mest kjente klassiske pianist. Han er prisbelønt for sitt klaverspill og var blant annet solist under åpningen av Harpa konserthus. Han har gjort flere kritikerroste innspillinger blant annet for Deutsche Grammophon. Arkitektur Det nest eldste huset på Island som fortsatt står er Viðeyjarkirkja tegnet av den danske arkitekten Georg David Anthon. Idrett/sport Eiður Guðjohnsen er en av Islands mest kjente fotballspillere Sport har vært en viktig del av islandsk kultur. Den tradisjonelle idrettsgrenen er Glíma, som er en form for bryting som skal stamme fra middelalderen. Populære idrettsgrener i dag er fotball, friidrett, håndball og basketball. Islands herrelandslag i håndball er blant de beste i verden, og vant sølv under sommer-OL i 2008 i Beijing, og bronse under håndball-EM i 2010 i Østerrike. Innen fotball har KR (Knattspyrnufélag Reykjavíkur) vunnet den nasjonale fotballigaen Úrvalsdeild flest ganger, til sammen 27 mesterskap. Innen troppsturn har Islands jentelag vært en ledende nasjon, med blant annet europamesterskap i 2010. Island har gode naturgitte forhold for en rekke vinteridretter, hvor særlig fjellklatring og fjellturer er populært blant befolkningen. Fotnoter Type nummerering Referanser Eksterne lenker Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata (en) (en) Island hos Wikivoyage «Ó, Guð vors lands» (Tekst til Islands nasjonalsang) Innspilling av Islands nasjonalsang (en) Bilder fra Island (Íslands-myndir) Arkivert 3. april 2005 hos Wayback Machine. (is) Islands regjering og administrasjon (en) eller på islandsk Alltinget (da) (en) «No wonder Iceland has the happiest people on earth» (The Guardian/The Observer, John Carlin, 18. mai 2008) (en) (no) Statistikk og andre data om Island i FN-sambandets nettsted Globalis.no Autoritetsdata Kategorier | Lister | A–Å | Underprosjekt I nyhetene Járnsíða var den første lovboken på Island etter at de ble underlagt Norge, og ble utarbeidet og innført av Magnus Lagabøte… Torskekrigen var en serie sammenstøt mellom Island og Storbritannia fra 1958 til 1976… Hólar er et lite samfunn eller en landsby, Hólar í Hjaltadal, med rundt 100 beboere som er lokalisert i distriktet Skagafjörður i nordlige Island, omtrent 379 km fra Reykjavík… Særlig gode artikler Utmerkede artikler (2) Sagalitteratur · Magnus Berrføtt Anbefalte artikler (7) Islands historie · Egils saga · Surtsey · Norrøn mytologi · Magnus den gode · Viking · Eirik Raude Gode lister (0)