Phytomyza
Phytomyza | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Phytomyza Fallén, 1810 | |||
Populærnavn | |||
minérfluer | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Tovinger | ||
Familie | Minérfluer | ||
Underfamilie | Phytomyzinae | ||
Tribus | Phytomyzini | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 675, 80 arter funnet i Norge [1] | ||
Habitat: | på land, larvene minerer i blad av ulike planter | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler utenom Antarktis | ||
Inndelt i | |||
Phytomyza er en meget artsrik slekt av små fluer. De voksne fluene er ofte grå og gule på farge, med slank kropp og forholdsvis store vinger. Minérfluenes larver lever inne i planter der de danner miner, det vil si de spiser plantevevet som er under huden (epidermis), men uten å komme til overflaten. De fleste minerer i blad, men alle deler av planten kan angripes. Noen arter av minérfluer er alvorlige skadedyr i landbruk og hagebruk.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Små til middelsstore (1–6 mm lange), slanke fluer, vanligvis med store vinger. Artene i denne slekten er ofte grå- eller gulaktige med glassklare vinger. Hodet er rundt med runde fasettøyne. Langs innerkanten av fasettøynene sitter det flere børster, men disse kan variere mye i størrelse og antall. Pannen er bred, og de tre punktøynene sitter på en litt opphøyet trekant som ofte er annerledes farget enn resten av pannen. Antennene er av vanlig fluetype, tre-leddete, det ytterste leddet kan være ganske stort eller tilspisset, og bærer en ganske lang og kraftig antennebørste (arista) på oversiden nær roten. Kinnbørste (vibrissa) finnes, munndelene er av vanlig fluetype, ikke påfallende store. Brystet (thorax) har vanligvis kraftige børster på ryggen og sidene. Vingene er store sammenlignet med kroppen, vanligvis gjennomsiktige uten fargeflekker. Beina er korte og kraftige. Bakkroppen er kort og kjegleformet. Hunnene har et kort, men kraftig eggleggingsrør (ovipositor). Larvene er pølseformede, ganske tykke. De eneste tydelige strukturene sett fra utsiden er åndehullene (spiraklene), som sitter på opphøyde vorter på den fremste og bakerste segmentet.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Alle minérfluene har larver som lever inne i planter, de fleste i blad, men også noen i stengler, røtter og frø. De aller fleste Agromyza-artene er blad-minerere på gressfamilien, rosefamilien og erteblomstfamilien, en del er skadedyr. Eggene stikkes inn under huden på planten, og larven klekkes etter noen få dager. Larvene spiser opp vevet innenfor ytterhuden og etterlater seg ganger i blad eller stengler, som er synlige utenfra som hvite felter eller tunneler. Disse kalles miner. Lignende miner lages av mange små sommerfugler og enkelte biller og planteveps. Larveutviklingstiden varierer fra en uke til flere måneder. Når larven er utvokst, kryper den vanligvis ut av planten og faller ned på bakken, der den forvandler seg til en puppe. Noen minérfluer kan gjøre stor skade, på jordbruksvekster og særlig på prydplanter der de lyse minene er skjemmende og kan gjøre planten uselgelig. Formen på minene kan ofte brukes til å bestemme arten av minérflue.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- Ordenen tovinger, Diptera
- Underordenen høyerestående fluer, Cyclorrhapha
- Gruppen Schizophora
- Overfamilien Opomyzoidea
- Familien minérfluer, Agromyzidae
- Underfamilien Phytomyzinae
- Slekten Phytomyza Fallén, 1810 - 80 arter i Norge:
- Phytomyza abdominalis Zetterstedt, 1848
- Phytomyza aconitophila Hendel, 1927
- Phytomyza adjuncta Hering, 1928
- Phytomyza affinis Fallén, 1823
- Phytomyza albiceps Meigen, 1830
- Phytomyza albipennis Fallén, 1823
- Phytomyza anderi (Rydén, 1952)
- Phytomyza angelicae Kaltenbach, 1872
- Phytomyza angelicastri Hering, 1932
- Phytomyza aprilina Goureau, 1851
- akeleieminérflue Phytomyza aquilegiae Hardy, 1849
- Phytomyza aquilonia Frey, 1946
- Phytomyza arnicae Hering, 1925
- Phytomyza artemisivora Spencer, 1971
- Phytomyza atomaria Zetterstedt, 1848
- Phytomyza buhriella Spencer, 1969
- Phytomyza calthivora Hendel, 1934
- Phytomyza calthophila Hering, 1931
- hundekjeksminérflue Phytomyza chaerophylli Kaltenbach, 1856
- Phytomyza continua Hendel, 1920
- Phytomyza crassiseta Zetterstedt, 1860
- Phytomyza dasyops Hendel, 1920
- Phytomyza diversicornis Hendel, 1927
- Phytomyza erigerophila Hering, 1927
- Phytomyza evanescens Hendel, 1920
- Phytomyza fallaciosa Brischke, 1880
- Phytomyza flavicornis Fallén, 1823
- Phytomyza flavofemorata Strobl, 1893
- Phytomyza glabra Hendel, 1935
- Phytomyza glechomae Kaltenbach, 1862
- Phytomyza hedingi Rydén, 1953
- Phytomyza hendeli Hering, 1923
- Phytomyza heracleana Hering, 1937
- Phytomyza hirsuta Spencer, 1976
- Phytomyza hirta Rydén, 1957
- kristtornminérflue Phytomyza ilicis Curtis, 1846
- Phytomyza krygeri Hering, 1949
- Phytomyza lappae Goureau, 1851
- Phytomyza leucanthemi Hering, 1935
- Phytomyza libanotidis Hering, 1928
- Phytomyza marginella Fallén, 1823
- Phytomyza melana Hendel, 1920
- Phytomyza minuscula Goureau, 1851
- Phytomyza nigrifemur Hering, 1934
- Phytomyza nigripennis Fallén, 1823
- Phytomyza nigritella Zetterstedt, 1848
- Phytomyza nigritula Zetterstedt, 1838
- Phytomyza obscurella Fallén, 1823
- Phytomyza pedicularifolii Hering, 1960
- Phytomyza pimpinellae Hendel, 1924
- Phytomyza plantaginis Robineau-Desvoidy, 1851
- Phytomyza ptarmicae Hering, 1937
- Phytomyza pubicornis Hendel, 1920
- Phytomyza pullula Zetterstedt, 1848
- soleieminérflue Phytomyza ranunculi (Schrank, 1803)
- Phytomyza ranunculicola Hering, 1949
- Phytomyza ranunculivora Hering, 1932
- Phytomyza rapunculi Hendel, 1927
- Phytomyza rhabdophora Griffiths, 1964
- Phytomyza rhodiolae Griffiths, 1976
- Phytomyza rostrata Hering, 1934
- Phytomyza rufescens von Roser, 1840
- kålminérflue Phytomyza rufipes Meigen, 1830
- Phytomyza rydeni Hering, 1934
- Phytomyza sedicola Hering, 1924
- Phytomyza soenderupi Hering, 1941
- Phytomyza soenderupiella Spencer, 1976
- Phytomyza solidaginis Hendel, 1920
- Phytomyza spinaciae Hendel, 1935
- Phytomyza spoliata Strobl, 1906
- Phytomyza spondylii Robineau-Desvoidy, 1851
- Phytomyza subrostrata Frey, 1946
- Phytomyza tanaceti Hendel, 1923
- Phytomyza tenella Meigen, 1830
- Phytomyza trollii Hering, 1930
- Phytomyza trolliivora Hering, 1935
- Phytomyza tussilaginis Hendel, 1925
- Phytomyza varipes Macquart, 1835
- Phytomyza virgaureae Hering, 1926
- stor løvetannminérflue Phytomyza wahlgreni Rydén, 1944
- Slekten Phytomyza Fallén, 1810 - 80 arter i Norge:
- Underfamilien Phytomyzinae
- Familien minérfluer, Agromyzidae
- Overfamilien Opomyzoidea
- Gruppen Schizophora
- Underordenen høyerestående fluer, Cyclorrhapha
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Arild Andersen (2016) On the Agromyzidae (Diptera) in Norway, Part 3 - With a check-list for Norwegian Agromyzidae. Norwegian Journal of Entomology 63: 71-95.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Andersen, A. 2012. On the Agromyzidae (Diptera) in Norway, Part I. Norwegian Journal of Entomology 59: 5-30.
- Darvas, B., Skuhravá, M. og Andersen, A. 2000. Agricultural dipteran pests of the Palaearctic region. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera 1: 565-649. Science Herald, Budapest.
- Skuhravá, M. og Roques, A. 2000. Palaearctic dipteran forest pests. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera 1: 650-692. Science Herald, Budapest.
- Spencer, K.A. 1976. The Agromyzidae (Diptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna entomologica Scandinavica 5: 1-2. Scandinavian Science Press Ltd, Klampenborg, Danmark.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Phytomyza i Encyclopedia of Life
- (en) Phytomyza i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Phytomyza hos Artsdatabanken
- (sv) Phytomyza hos Dyntaxa
- (en) Phytomyza hos Fauna Europaea
- (en) Phytomyza hos Fossilworks
- (en) Phytomyza hos ITIS
- (en) Phytomyza hos NCBI
- (en) Kategori:Phytomyza – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Phytomyza – detaljert informasjon på Wikispecies
- (en) Phytomyza – kategori av bilder, video eller lyd på Commons