Pedro Álvares Cabral
| Pedro Álvares Cabral | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Pedro Álvares de Gouveia 1467[1]  Belmonte (Kongedømmet Portugal) | ||
| Død | ca. 1520[2][1][3][4] Santarém (Kongedømmet Portugal) | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, sjøfarer | ||
| Ektefelle | Isabel de Castro | ||
| Far | Fernão Cabral | ||
| Mor | Isabel de Gouveia de Queirós | ||
| Barn | António Cabral Fernão Álvares Cabral | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Portugal | ||
| Gravlagt | Igreja da Graça (Santarém) | ||
| Medlem av | His Most Faithful Majesty's Council (1497–) | ||
| Utmerkelser | Ridder av Kristusordenen (1497) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Pedro Álvares Cabral (1467–1520) var en portugisisk oppdagelsesreisende. Han var den første europeer som gikk i land i Brasil.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var av gammel adelsslekt.[trenger referanse] Han var tredje sønn av Fernão Cabral, guvernør av Beira og av festningen Belmonte, og hans hustru Isabel Gouvea.
I 1478 kom den da tolv år gamle til kong Afonso Vs hoff, der han fikk en gedigen utdannelse.[trenger referanse] Hans senere utnevnelse til øverstkommanderende for landets annen India-reise gir grunn til å anta at han hadde ervervet store kunnskaper innen navigasjon, astronomi og geografi.[trenger referanse]
Oppdagelses- og handelsferd
[rediger | rediger kilde]Den 9. mars 1500 forlot han Portugal med en flåte på 13 skip og et mannskap på 1500 for å seile samme rute som Vasco da Gama til India. På veien til Kapp det gode håp la han kursen lenger mot sørvest enn da Gama gjorde. første påskedag 22. april i år 1500 steg det opp fra horisonten et fjell som han kalte «Monte Pascoal» (fra portugisiske Páscoa, påske). Cabral styrte mot fjellet, og dagen etter kunne han gå i land og etablerte en havn for skipene sine i Porto Seguro. Ettersom han trodde han hadde oppdaget en øy, kalte det nye landet for «Det sanne korsets øy» (Ilha da Vera Cruz) og erklærte det som portugisisk område.
Cabral sendte ett av skipene tilbake til Portugal for å fortelle om funnet, mens resten av skipene fortsatte ekspedisjonen sørøstover den 3. mai. Ved Kapp det gode håp kom ekspedisjonen ut for en storm, noe som førte til at fire skip, blant annet skipet med oppdager og kaptein Bartolomeu Dias, gikk ned i uværet. Et femte skip ble skilt fra de andre i det dårlige været og var blitt drevet ut i Det indiske hav. På sin ferd nordover havet i forsøket på å finne veien til India på egen hånd, oppdaget skipet en øy som senere ble kjent under navnet Madagaskar. Skipets kaptein var Diogo Dias, Bartolomeu Dias' bror.
Cabral fortsatte til India. Flertallet av flåtens skip var tatt av havet eller blitt skilt fra ekspedisjonen og seilte hjem, og bare fire av de opprinnelige 13 skipene nådde India. I Calicut på Indias vestkyst oppstod det kulturelle problemer. Tolkene han engasjerte ved fremkomsten viste seg å være lav av lav kaste, noe som fiorulempet handelsmennene i Calicut.[trenger referanse] Etter ti uker hadde Cabral bare klart å laste to av sine fartøy med krydder. Han la da uten videre la beslag på et fullastet arabisk handelsfartøy, senket en rekke andre skip og begynte å bombardere byen med sitt fartøysartilleri. Portugiserne seilte deretter til den med Calicut rivaliserende og nærliggende byen Cochin. For å handle med pepper og annet krydder etablerte han en handelsstasjon i Cochin.
I de muslimske østafrikanske havnebyene hadde han møtt mye fiendtlighet. Bare i Malindi i Øst-Afrika og i den indiske byen Cochin hadde han funnet velvilje.[trenger referanse] De fire skipene vendte tilbake til Portugal i 1501, med mye rikdommer, men med mistrøstige meldinger om den rådende situasjonen.
Cabrals reise overbeviste de portugisiske myndigheter om at de måtte ta kontroll dersom de skulle greie å beholde den lukrative handelsruten, og sendte året etter en krigsflåte på 20 skip under ledelse av Vasco da Gama for å rydde opp.
Cabral ble gravlagt i et kloster, Convento da Graça i Santarém i Portugal i 1520.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120033267, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trove, oppført som Pedro Alvares Cabral, Trove person-ID 1122765, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Spansk biografisk leksikon, oppført som Pedro Álvarez Cabral, Spanish Biographical Dictionary ID 9378/pedro-alvarez-cabral, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Norbert Ankenbauer: Das ich mochte meer newer dyng erfaren. Die Versprachlichung des Neuen in den Paesi novamente retrovati (Vicenza, 1507) und in ihrer deutschen Übersetzung (Nürnberg, 1508). Frank & Timme, Berlin 2010, ISBN 978-3-86596-310-9.
- Norbert Ankenbauer (Hrsg.): Paesi novamente retrovati – Newe unbekanthe landte. Eine digitale Edition früher Entdeckerberichte. Wolfenbüttel: Editiones Electronicae Guelferbytanae 2012 online.
- Max Justo Guedes (Hrsg.): A viagem de Pedro Álvares Cabral e o descobrimento do Brasil 1500–1501. Acad. de Marinha, Lisboa 2003, ISBN 972-781-070-5.
- Johannes Pögl (Hrsg.): Die reiche Fracht des Pedro Álvares Cabral. Thienemann, Stuttgart 1986, ISBN 3-522-61190-X.
- Robert Wallisch (Hrsg.): Das Schreiben über die Entdeckung Brasiliens. Das Schreiben des Pêro Vaz de Caminha an König Manuel von Portugal. TFM, Frankfurt a. M. 2001, ISBN 3-925203-82-6.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Pedro Álvares Cabral – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Pedro Álvares Cabral – galleri av bilder, video eller lyd på Commons