Peder Balke

Peder Balke
Født	Peder Andersen; 4. nov. 1804; Helgøya
Død	5. feb. 1887 (82 år); Christiania
Beskjeftigelse	Kunstmaler, litograf
Utdannet ved	Kungliga Akademien för de fria konsterna; Statens håndverks- og kunstindustriskole
Barn	Georg Balke
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vestre Aker kirkegård
	Peder Balke på Commons

Peder Balke (født Peder Andersen i 1804 på Helgøya i Ringsaker, døpt 4. november 1804 i Nes kirke, død 5. februar 1887 i Kristiania) var en norsk maler. Med sine ofte dramatiske bilder i begrenset fargeskala ble Peder Balke særlig etter sin død anerkjent som en av de beste landskapmalerne i Norge på 1800-tallet.

Liv og arbeid

Han vokste opp som husmannsgutt i trange kår på Helgøya, men oppholdt seg i 1820-åra på garden Vester-Balke på Toten. Her ble han betrakta som «En søn af Huset» og tok navnet Balke. Han begynte som selvlært bygdemaler, men fikk seinere utdanning ved Tegneskolen i Christiania (1827), på akademiet i Stockholm (1829–1833) og i Dresden (1836). Bønder på Toten betalte utdanninga hans, og som takk malte han salene på gardene deres. Peder Balke var elev av J. C. Dahl fra 1843 til 1844. Han reiste også både til Nord-Norge, Paris og Russland. Han er representert i Nasjonalgalleriet med 14 bilder.

Balke var også opptatt av sosiale spørsmål. I 1842 tok han opp spørsmålet om kunstnerstipend, og i 1851 var han en de første som i Norge tok opp spørsmålet om pensjon.

Boligstrøket Balkeby (eller Kunstnerlund) på Majorstua i Oslo ble opprettet etter at Balke i 1856 kjøpte jord fra gården Nedre Blindern, og parsellerte den ut til boligtomter. Han var selv bosatt der med ektefelle og 4 barn i 1875 (ifølge folketellingen fra 1865).

Maleriet «Fyr på den norske kyst», som er Balkes mest kjente, var hovedmotivet på baksida av de norske tusenkronersedlene fra 1975 til 1981. Bildet ble tidligere titulert «Vardø fyr», Navneskiftet var berettiget ettersom bildet ikke viser et landskap som er gjenkjennelig fra Vardø, og det var heller ikke noe fyr i Vardø i 1855. Disse realitetene skal ikke oppfattes som om Balke «jukser», men som et uttrykk for at hans holdning til naturskildringene var mer romantisk enn dokumentarisk. Bildet «Stetind i tåke» viser imidlertid at han også brukte skisser fra reisen i nord, nesten uten å trenge å dramatisere, (jamfør foto av Slingsby fra ca. 50 år senere).

Utstillinger av Balke utenfor Norge

Allerede i 1840-årene ble malerier av Balke kjøpt av kong Ludvig Filip av Frankrike, og er i dag utstilt i L'aile Rohan i Louvre i Paris.^[5] I 2014 ble bilder av Peder Balke stilt ut i National Gallery i London (Storbritannias nasjonalgalleri).^[6] Til utstillingen i London ble Balke omtalt som «en tidlig modernist, med et særlig øye for det dramatiske og romantiske landskapet i nordnorge».^[7] Ved siden av Edvard Munch er Peder Balke den eneste norske kunstner som har blitt utstilt i National Gallery, og én av totalt tre kunstnere fra Skandinavia.^[7] I 2017 ble malerier av Balke utstilt i Metropolitan Museum of Art i New York, USA, utstillingens tittel av «Peder Balke: Painter of Northern Light».^[8]^[9]

Nordkapp ca. 1840
To seilbåter i måneskinn 1843
Fyrtårn 1845
Gamle trær ca. 1847
Nordkapp i måneskinn 1848
Majorstua mot Vestre Aker 1848
Sjø og fyrtårn 1849
Tre i vinterskogen ca. 1850
Stockholm i månskin, ca. 1850
Hammerfest 1851
Fredriksten festning ca. 1852
«Fyr på den norske kyst» ca. 1860 som prydet Norges Banks 1000-kronerseddel fra 1975-81
Landskap fra Finnmark ca. 1860
Kystlandskap med vrak 1860/1869
Kystlandskap ca. 1860
Kystlandskap ca. 1860
Fra kysten ca. 1860
Vardøhus festning ca. 1870
Fra Grimstad 1875
Nordlys over fire menn i robåt
Landskap fra Finnmark med same og reinsdyr 1850
Nordland
Tromsø
Seilbåt i måneskinn
Nordlys

Referanser

^ Norsk kunstnerleksikon, oppført som Peder Andersen Balke, Norsk kunstnerleksikon ID Peder_Andersen_Balke, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Peder Andersen Balke, Norsk biografisk leksikon ID Peder_Balke, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ KulturNav, oppført som Peder Andersen Balke, KulturNav-ID f2e7f4a5-f0fc-429b-8599-33ab345f3fde, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.begravdeioslo.no, besøkt 18. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Erik Bjørnskau (9. april 2006). «Unik Balke-samling». Aftenposten. Besøkt 25. mai 2019. «Siden 2001 har den skandinaviske salen i Louvres ving "L'aile Rohan" huset en lenge glemt og bortgjemt samling av norske bilder: Peder Balkes 26 oljeskisser.»
^ Arve Henriksen (25. mars 2014). «Peder Balke stilles ut på National Gallery». Aftenposten. Besøkt 25. mai 2019.
^ ^a ^b Helle Skjervold (11. november 2014). ««Ukjente» Peder Balke stilles ut ved National Gallery». Aftenposten. Besøkt 25. mai 2019. «Nasjonalgalleriet i London beskriver Balke som en tidlig modernist, med et særlig øye for det dramatiske og romantiske landskapet i nordnorge.»
^ «Peder Balke: Painter of Northern Light». THE MET. Besøkt 25. mai 2019.
^ Heidi Borud (14. juni 2016). «Peder Balke-lansering i New York». Aftenposten. Besøkt 25. mai 2019.

Litteratur

Knut Ljøgodt (Red.). Peder Balke: Visjon og Revolusjon. Tromsø: Nordnorsk kunstmuseum, 2014. ISBN 978-82-91834-55-9
Un peintre norvégien au Louvre, Peder Balke (1804-1887) et son temps = A Norwegian painter in the Louvre, Peder Balke (1804-1887) and his times. Redigert av Per Kværne og Magne Malmanger. Oslo: Novus Press, Instituttet for sammenlignende kulturforskning. 2006
Øystein Loge. Deformasjon, nedbrytingen av det klassiske naturbildet i norsk landskapskunst, Peder Balke, Lars Hertervig, Edvard Munch, Nikolai Astrup. 1991
Marit Lange. Menneske og natur i norsk kunst ved midten av 1800-årene, Peder Balke og Matthias Stoltenberg. Kunst i skolen, 1981. (hefte)
Marit Lange. «Peder Balke og Dresden». I: Dahls Dresden. Nasjonalgalleriet, 1980
Henning Alsvik. «Peder Balkes kunst : En utviklingslinje». I: Kunst og kultur 1955
Odd Hølaas. «En bygdekunstner vandrer ut i Europa : Peder Balke, hans liv og hans kunst». Først publisert 1944. Opptrykt i: Odd Hølaas. Øyne som ser. Oslo 1964
Alf Harbitz. Nyopdagede malere : Mathias Stoltenberg, Peder Balke, Lars Hertervik, Mathilde Dietrichson, Ole Juul. Blomqvist, 1923 (hefte) (nytt opplag 1932)
Peder Balke. «Selvbiografi». Meddelt ved Harry Fett. I: Kunst og kultur 1921

Eksterne lenker

Verk av Peder Balke hos fotoarkiv ovaering.no
(en) Peder Balke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Unik Balke-samling», Aftenposten 9. april 2006 om Balke-samling i Louvre
Peder Balke : landskaper fra nord : utstilling 18. juni-18. september 1994, katalog utgitt av Nordnorsk kunstmuseum

[hash-ac1814aa6795e369636c1f969fce916ecbd78245-1] Norsk kunstnerleksikon, oppført som Peder Andersen Balke, Norsk kunstnerleksikon ID Peder_Andersen_Balke, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6addb93b586f0e718d5dee9caf3cb8ced8e1c2ea-2] Norsk biografisk leksikon, oppført som Peder Andersen Balke, Norsk biografisk leksikon ID Peder_Balke, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c98c70b7d7b211f9e03ff6ddda1633169a06e190-3] KulturNav, oppført som Peder Andersen Balke, KulturNav-ID f2e7f4a5-f0fc-429b-8599-33ab345f3fde, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-95a99a69f782f01593d545786a4f8d2b3ce17ad1-4] www.begravdeioslo.no, besøkt 18. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] Erik Bjørnskau (9. april 2006). «Unik Balke-samling». Aftenposten. Besøkt 25. mai 2019. «Siden 2001 har den skandinaviske salen i Louvres ving "L'aile Rohan" huset en lenge glemt og bortgjemt samling av norske bilder: Peder Balkes 26 oljeskisser.»

[6] Arve Henriksen (25. mars 2014). «Peder Balke stilles ut på National Gallery». Aftenposten. Besøkt 25. mai 2019.

[:0-7] Helle Skjervold (11. november 2014). ««Ukjente» Peder Balke stilles ut ved National Gallery». Aftenposten. Besøkt 25. mai 2019. «Nasjonalgalleriet i London beskriver Balke som en tidlig modernist, med et særlig øye for det dramatiske og romantiske landskapet i nordnorge.»

[8] «Peder Balke: Painter of Northern Light». THE MET. Besøkt 25. mai 2019.

[9] Heidi Borud (14. juni 2016). «Peder Balke-lansering i New York». Aftenposten. Besøkt 25. mai 2019.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]