Paxos
| Paxos | |||
|---|---|---|---|
| Παξοί | |||
 Klipper på vestkysten | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Det joniske hav | ||
| Øygruppe / del av | De joniske øyer | ||
| Areal | 30,121 km² | ||
| Lengde | 10 kilometer | ||
| Bredde | 3 kilometer | ||
| Høyeste punkt | – (248 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Hellas | ||
| Største bosetning | Gaios | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 2 300 (2011) | ||
| Befolkningstetthet | 76,36 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Paxos 39°07′N 20°06′Ø | |||
Paxos eller Paxi (gresk: Παξοί, Paxoi) er den minste av De joniske øyer. Det greske navnet er en flertallsform som viser til en hel gruppe øyer, der de største er Paxos og Antipaxos (en naboøy). Den fremste byen og setet for kommunen er Gaios.[1] I gresk mytologi skapte Poseidon øyen da han slo Korfu med gaffelen sin, slik at han og hustruen Amfitrite kunne få litt fred og ro.
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Paxos er omtrent 13 km lang og stiger opp mot vest. Vestkysten er dominert av bratte kalksteinsklipper som er sterkt erodert fra havet og med mange blå grotter som man kan nå med båt fra Gaios. Mye av landskapet er fremdeles dekket av olivenlunder. Disse strekker seg fra Lakka, havnelandsbyen i nord, via Magazia til Gaios, hovedbyen. Produksjon av olivenolje, såpe og fiske er et supplement til turismen, som har vært hovedindustrien på øya siden 1960-årene. På denne tiden ble kysten rundt Gaios kraftig utbygget for å ta imot turistene, noe som i stor grad har endret kystlinjen rundt Gaios. Det går daglig ferjer og hydrofoiler fra Korfu og til Parga på fastlandet, i tillegg til sjøflyforbindelse med Korfu by i turistsesongen. Iblant går det også båt til Albania (feriebyen Saranda og den gresk-romerske bosetning Butrint).
Historie
[rediger | rediger kilde]
Selv om det muligens har vært bosetting på øya siden førhistorisk tid, er fønikerne tradisjonelt regnet som de første bosetterne på Paxos. Navnet på øya er antatt å kommer fra Pax, som betyr «skifer» på deres språk.[2]
Romerne styrte øya fra 200-tallet f.Kr. og under perioden med bysantinsk styre og i middelalderen ble øya stadig plyndret av sjørøvere. Etter flere herskere og etter korstogene var ferdig ble øya underlagt av republikken Venezia mot slutten av 1300-tallet.
Under Napoleonskrigene ble De joniske øyer tatt av Frankrike, deretter en russisk-osmansk allianse. Den 13. februar 1814 overga øya seg til den britiske marine ved fregatten HMS «Apollo» og 160 tropper fra 2. greske lette infanteri fra Kefallinia og 35. regiment av kongelige korsarer. Til sist etablerte britene De joniske øyers forente stater i 1815 som et britisk protektorat. I 1864 ble øya sammen med resten av De joniske øyer av gitt til den greske stat.
Provinsen
[rediger | rediger kilde]Provinsen Paxoi (gresk: Επαρχία Παξών) var en av provinsene til prefekturet Korfu. Dets område tilsvaret med det som i dag er kommunen Paxoi.[3] Dette systemet ble nedlagt i 2006.
Utenlandske beboere
[rediger | rediger kilde]
Blant de velkjente delvis fastboende britiske beboere var Audrey Good, tidligere kommandant av FNs flyktningleirer i Epirus som følge av den greske borgerkrigen i 1946-1949. Andre var skuespilleren Peter Bull og forfatter av boken It isn't all Greek to me og skuespilleren Susannah York. En del medlemmer av familien Agnelli, kjent fra bilselskapet Fiat, har bygget et palassaktig feriebolig, komplett med tårn i middelalderstil, på en liten øy kalt Kaltonisi liggende nær sørenden, «hælen», på Paxos, nær den populære stranden Mongonissi.
Tilstedeværelsen av slike beboere og utviklingen av kystomårdet, hovedsakelig av italienere, forklarer hvorfor Paxos har de dyreste eiendommene i Hellas. Et av landemerkene i Loggos, det såkalte herskapshuset, ble solgt for 1,6 millioner € i 2006.
Bosetninger
[rediger | rediger kilde]- Antipaxos (naboøy)
- Apergatika
- Argyratika
- Aronatika
- Dalietatika
- Gaios (sete)
- Gramatikeika
- Lakka (nest største bosetning)
- Longos (tredje største bosetning)
- Magazia
- Makratika
- Ozias
- Platanos
- Porto Longos
- Velianitatika
- Vlakhopoulatika
- Zenebissatika
Transport
[rediger | rediger kilde]Øya blir betjent av hydrofoilbåter og ferger fra det greske fastlandet ved havnen i Igoumenitsa (1,5 timer), hydrofoilbåter fra Korfu (1 time) og fra Bari og Brindisi i Italia (4 timer). Det er ingen flyplass på øya, unntatt et privat eid sjøflytjeneste (7 minutter fra Korfu by) som er operert av AirSea Lines, men per slutten av 2009 var denne tjenesten ikke lenger fungerende.
Dialekt
[rediger | rediger kilde]Dialekten på øya minner om den samme som snakkes på Korfu med tilsvarende prosodi. Den er sterkt preget av italiensk.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kallikratis-loven Arkivert 27. april 2017 hos Wayback Machine. (PDF), det greske innenriksdepartementet (gresk)
- ^ "Ιστορία". Paxos øya: Kommunen Paxos (gresk). 30. november 1999.
- ^ Detaljert resultat av folketelling 1991 Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. (PDF) (gresk og fransk)
- ^ Ordliste over uttrykk fra Paxos
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Paxoi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Prefekturet Korfus offisielle nettsted
- Paxos' internasjonale musikkfestival
- Turistinformasjon og Turistinformasjon
- Paxos' reisekart Arkivert 27. juni 2013 hos Wayback Machine.
- Ferge mellom Paxos og Korfu
