Paul II

Paul II
Født	Pietro Barbo; 23. feb. 1417; Venezia
Død	26. juli 1471 (54 år); Roma
Beskjeftigelse	Katolsk prest, numismatiker
Embete	Pave (1464–1471); Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1445–1446); Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1460–1461); Kardinalnepote; Roman Catholic Bishop of Padua (1459–1460); Roman Catholic Bishop of Vicenza (1451–1464); kardinaldiakon (Santa Maria Nuova, 1440–1451); apostolisk administrator (1440–1451); abbed (Commendatory abbot, Abbey of Santa Maria in Sylvis, 1441–1464); Archpriest of St. Peter's Basilica, Vatican City (1444–1464); kardinalprest (San Marco, 1451–1464); abbot of Monte Cassino (Commendatory abbot, 1465–1471) ;
Far	Nicolo Barbo
Mor	Polissena Condulmer
Nasjonalitet	Republikken Venezia
Gravlagt	Grotte Vaticane
	Våpenskjold
	Paul II på Commons

Paul II (egentlig Pietro Barbo) (født 23. februar 1417 i Venezia, død 26. juli 1471 i Roma) var pave mellom 30. august 1464 og 26. juli 1471.

Liv og virke

Bakgrunn

Piedtro Barbo kom fra en velstående kjøpmannsfamilie i Venezia, og faren ønsket at han skulle føre tradisjonene videre, men da morens bror ble pave under navnet Eugenius IV i 1431, hadde Pietro bestemt seg.

Kardinal

Han ble utnevnt som kardinal i 1440, og i løpet av få år ble han rik nok til å oppføre et palass i Roma ved siden av titulærkirken sin, San Marco. Etter gammel skikk skulle kardinalen ved San Marco-kirken være venetianer. Palasset fikk navn etter kirken, Palazzo San Marco, med en sidefløy kalt Il palazzetto opp mot Kapitol.

Han huskes særlig for det årlige hesteveddeløpet i forbindelse med det romerske karnevalet, der hestene stormet ned hovedgaten Corsoen med kurs for Piazza Venezia foran San Marco-palasset, hvor pave og kardinaler fulgte med fra balkongen.^[5]

Fra 1440 var han biskop av Cervia, fra 1451 biskop av Vicenza og fra 1459 også biskop av Padova.

Pave

Han ble valgt som pave etter et tre dagers konklave. Paul II var antihumanistisk og kunne ikke latin.^{[trenger referanse]}

Paul II var en lidenskapelig samler av kunst og annen prakt. Han ofret en formue bare på juvelene i pavekronen, noe som fikk den «snakkende statuen» Pasquino til å spotte ham: «At pave Pauls hode er tomt, skal nok stemme – og derfor kan det brukes til edelstensgjemme.» Det ble sagt at det var vekten av den juvelbesatte tiaraen hans som var årsak til det apoplektiske anfallet som førte til hans tidlige død – mens andre rykter ville ha det til at han døde av forstoppelse, eller av forgiftede meloner.^[6]

Referanser

^ ^a ^b Enciclopedia dei Papi, Treccani's Enciclopedia dei Papi ID paolo-ii^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b BeWeb, BeWeB person-ID 2608, besøkt 5. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b webdept.fiu.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Ole Askov Olsen: Rom – pladsernes by (s. 312), forlaget Thaning & Appel, København 1996, ISBN 87-413-6343-4
^ Ole Askov Olsen: Rom – pladsernes by (s. 312)

Eksterne lenker

The Cardinals of the Holy Roman Church

	Forgjenger: Pius II	Pave (liste over paver)	Etterfølger: Sixtus IV

[hash-d5fd054e589cf00c668adc7641630575358982ea-1] Enciclopedia dei Papi, Treccani's Enciclopedia dei Papi ID paolo-ii^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a31067375da7d1caa39c3e2ad68cb41c948fe181-2] BeWeb, BeWeB person-ID 2608, besøkt 5. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-70c967f2d518a79c62fe844cc83a0e85e03b1e06-3] webdept.fiu.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-56296c22fda8ff0509f71ed7cc067bcbe11856ac-4] Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] Ole Askov Olsen: Rom – pladsernes by (s. 312), forlaget Thaning & Appel, København 1996, ISBN 87-413-6343-4

[6] Ole Askov Olsen: Rom – pladsernes by (s. 312)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]