Pandya-dynastiet

Pandya-dynastiet
பாண்டியர்
Grunnlagt	300 f.Kr. (Julian)
Opphørt	1650
Hovedstad	Korkai, Madurai
Styreform	Monarki
Statsoverhode	Konge
Offisielle språk	Tamilsk og mange andre
Statskirke	Hinduisme (særlig shaivisme og vaishnavisme) jainisme, buddhisme.
Eksisterte	ca. 600 f.Kr. (muligens mye eldre)–ca. 1345 AD
	Pandya-dynastiet på Commons

Pandya-dynastiet (tamilsk: பாண்டியர்; "Gammelt land," i kontrast til Chola: "Nytt land") var et gammelt tamilsk dynasti; et av de fire tamilske dynastiene som styrte over store deler av Sør-India fram til det femtende århundre e.Kr., hvor de tre andre var Chola-dynastiet, Chera-dynastiet og Pallava-dynastiet. Pandyaenes opprinnelige hovedstad var Korkai, en havneby på sørspissen av den indiske halvøya, men de flyttet senere hovedstaden til Madurai, som ligger lengre inn i landet. Pandyariket hadde vært godt kjent helt siden den eldste perioden, og rikets diplomatiske kontakter nådde så langt bort som til Romerriket. På 1200-tallet hevdet også Marco Polo at Pandyariket var et av verdens rikeste land.

Riket var opphavet til en rekke storslagne templer, som Minakshi Amman-tempelet i Madurai og Nellaiappar-tempelet, bygd på bredden til Thamirabarani i Tirunelveli. De viktigste religiøse retningene under pandyaenes lange styre var shaivisme, vaishanavisme og jainisme, selv om den religiøse situasjonen flere ganger på påvirket av ulike hendelser, som Kalabhras-dynastiets invasjon og framveksten til bhaktibevegelsen. Riket hadde også omfattende handelsforbindelser, særlig med andre riker rundt Bengalbukta.

Historie

Firearmet Vishnu-statue fra Pandya-dynastiet, 8.-9. århundre.

Det sørindiske Pandya-dynastiet skal ha vært grunnlagt minst seks århundrer før den kristne tidsregninga begynner, og det er svært gode muligheter for at riket faktisk var mye eldre. De tidligste nedtegnelsene om riket kommer fra ca. 550 f.Kr. Romerkeiseren Augustus i Antiokia hadde kjennskap til pandyaene av Dramira, og mottok også en ambassadør med brev og gaver fra det gamle tamilriket. Strabo beskrev også en ambassadør sendt fra en sørindisk konge kalt Pandyan til keiser Augustus Caesar. Pandyaenes land, Pandi Mandala, ble beskrevet som Pandyan Mediterranea i Periplus Maris Erythraei og som Modura Regia Pandyan av Klaudios Ptolemaios.

Skjebnen til det tidlige Pandya-dynastiet, som beskrevet i litteraturen fra Sangam-perioden (Sør-India 300 f.Kr.-300 AD), er uklar etter Kalabhras-dynastiets invasjon i det tredje århundre e.Kr. Dynastiet ble deretter gjenopprettet av Kadungon, som i begynnelsen av det sjuende århundre presset kalabhrasene ut av de tamilske områdene og etablerte seg i Madurai. Senere gikk det igjen nedover med riket da cholaene begynte å bli mektige i det niende århundre, og det var en konstant konflikt mellom pandyaene og cholaene. Pandyaene allierte seg med singaleserne og cheraene mot cholaene, og i slutten av det trettende århundre klarte de gjenopprette riket under Maravarman Sundara Pandyan.

De senere pandyaene styrte fra ca. 1216 til 1345 og gikk inn i deres storhetstid på midten av 1200-tallet under kongene Maravarman Sundara Pandyan II og Jatavarman Sundara Pandyan, som ekspanderte inn i teluguområdene og invaderte og erobret Kalinga og deler av Sri Lanka. Riket hadde også omfattende handelsforbindelser med det sørøstasiatiske sjøfartstriket Srivijaya og dets etterfølgere. I løpet av sin historie var pandyaene stadig i konflikt med pallavaene, cholaene, hoysalaene og til slutt de invaderende muhammedanske styrkene fra Delhisultanatet. Pandyariket gikk til slutt under på grunn av opprettelsen av Madurai-sultanatet på begynnelsen av det fjortende århundre.

Pandyaene var dyktige i både handel og litteratur allerede før år 1 AD. De kontrollerte perlefiskeriene langs Sør-India-kysten mellom Sri Lanka og India, som helleneren Megasthenes mente viste at pandyaene opparbeidet seg store rikdommer gjennom perlefiske, og som var opphavet til noen av de fineste perlene verden til da hadde sett. Ifølge tradisjonen skal den tredje av de legendariske tamliske sangamene (samlinger av tamilske lærde og poeter) ha funnet sted i Madurai i det femte århundre f.Kr, støttet av pandyakongene, og også noen av de sistnevnte skal selv ha vært poeter.

Herskere

Tidlige pandyaer/Sangamperioden

Koon Pandiyan
Nedunj Cheliyan I (Aariyap Padai Kadantha Nedunj Cheliyan)
Pudappandiyan
Mudukudumi Paruvaludhi
Nedunj Cheliyan II
Nan Maran
Nedunj Cheliyan III (Talaiyaalanganathu Seruvendra Nedunj Cheliyan)
Maran Valudi
Kadalan Valuthi
Musiri Mutriya Cheliyan
Kadalul Maintha Ukkirap Peruvaludi
(Ufullstendig)

Det første Pandyariket

Basert på inskripsjoner funnet i Vaigai-elveleiene. Kongene tok titlene "Sadaiyavaramban" eller "Maaravaramban" for å vise at de var tilhengere av enten Sadaiyan/Sankan(r)/Sivan) eller Thiru Maal.

Kadungon 560 – 590 AD
Maravarman Avani Culamani 590 – 620 AD
Cezhiyan Cendan 620 – 640 AD
Arikesari Maravarman Nindraseer Nedumaaran 670 – 710 AD
Kochadaiyan Ranadhiran 710 – 735 AD.
Arikesari Parankusa Maravarman Rajasimha I 735 – 765 AD
Parantaka Nedunjadaiyan 765 – 790 AD
Rasasingan II 790 – 800 AD
Varagunan I 800 – 830 AD
Sirmara Srivallabha 830 – 862 AD
Varagunavarman II 862 – 880 AD
Parantaka Viranarayana 880 – 900 AD
Maravarman Rajasimha II 900 – 920 AD

Under Chola-styre

De følgende pandyakongene styrte i det tiende og første halvdel av det ellevte århundre. Dateringen av regjeringsperiodene er vanskelig, men disse herskerne var likevel merkbare.

Det gjenopprettede Pandyariket

Maravarman Sundara Pandyan (1216–1238)
Sundaravaramban Kulasekaran II (1238–1240)
Maravarman Sundara Pandyan II (1238–1251)
Jatavarman Sundara Pandyan (1251–1268)
Maaravaramban Kulasekara Pandyan I (1268–1308)
Sundara Pandyan IV (1309–1327)
Vira Pandyan IV (1309–1345)

Eksterne lenker

(en) Pandyan Dynasty – kategori av bilder, video eller lyd på Commons