Palaisk
Palaisk er et utdødd indoeuropeisk språk i Anatolia som er dokumentert i kileskrifttavler fra bronsealderens by Hattusa, hovedstaden til hettittene. Språkets navn på hettittisk er palaumnili, eller «av folket fra Pala»; Pala lå antagelig nordvest for det hettittiske kjerneområdet, hvilket er nordvest av dagens Tyrkia. Regionen ble oversvømmet av kaskere på 1400-tallet f.Kr., et ikke-indoeuropeisk stammefolk fra fjellene i pontoske Anatolia mot Svartehavet. Det er antatt at palaisk døde ut i denne perioden.
Alt hva som kjennes om språket er kun fra CTH 750-754 fra Emmanuel Laroches katalog av hettittiske tekster, foruten hettittiske tekster andre steder som siterer avsnitt på palaisk i referanse til guden Zaparwa (hettittisk Ziparwa); totalt sett 21 avsnitt. Av rene palaiske tekster utgjør CTH 750 en redegjørelse av en festival for Zaparwa, og CTH 752 viser til et annet religiøst ritual. I tillegg til Zaparwa dyrket de som snakket palaisk også en himmelgud ved navn Tiyaz (luvisk: Tiwaz).
Palaisk er en rimelig typisk eksempel på et indoeuropeisk språk. Gammelhettittisk (av rundt 1600 f.Kr.) har genitivendelse i entall -as, sammenlign med urindoeuropeisk *-os. Luvisk benyttet isteden -ssa som adjektivisk endelse. Palaisk ved den nordlige grensen av dem begge, som senere hieroglyfisk luvisk, har både en -as-genitiv og en -asa-adjektivisk endelse. Palaisk viser også samme kjønnsskille som i hettittisk, og har tilsvarende former for pronomen. Det er derfor antatt at palaisk tilhører de anatoliske språkene, men om det er et søsterspråk til gammelhettittisk eller hieroglyfisk luvisk er ukjent.