Hopp til innhold

Osmantyrkisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Osmantyrkisk
لسان عثمانى
Brukt iDet osmanske rike, Ankara-regjeringen, Khedivatet Egypt, Den sydvest-kaukasiske republikk, den provisoriske regjering i Vest-Thrakia, Hatay-staten
RegionDet osmanske riket
Utdødd1928
Lingvistisk
klassifikasjon
Tyrkisk
Sørtyrkisk
Osmantyrkisk
Skriftsystemottimansk-tyrkisk alfabet, arabisk skriftsystem
Språkkoder
ISO 639-2ota
ISO 639-3ota
Glottologotto1234

lenke=:: Wikipedia på osmantyrkisk
Osmantyrkisk på Wiktionary

Osmantyrkisk (لسان عثمانی lisân-ı Osmânî) er et tyrkisk språk som var administrasjonsspråket i Det osmanske riket. Det inneholdt en høy andel lånord fra både persisk og arabisk, og var dermed i stor grad uforståelig for det store flertallet av befolkningen som ikke hadde formell utdanning.

Osmantyrkisk ble skrevet med en variant av det arabiske alfabetet, som også inneholdt ekstra bokstaver som finnes i skriftlig persisk, og som ikke benyttes i skriftlig arabisk.

Moderne tyrkisk, altså det som er offisielt språk i dagens Tyrkia, bygger på osmantyrkisk. Som del av nasjonsbyggingen i den tyrkiske republikken som etterfulgte Det osmanske riket, iverksatte Mustafa Kemal Atatürk en omfattende språkreform. Denne var del av et sett med gjennomgripende reformer som skulle bidra til å transformere Tyrkia til en moderne europeisk stat.[1]

I innledningen til læreboken Tyrkisk grammatikk fra 1992, beskrev Bernt Brendemoen og Even Hovdhaugen overgangen slik:[2]

I 1928 gikk man over fra det arabiske til det latinske alfabetet. Dette var ikke bare et skifte av alfabet, men vel så mye et kulturkskifte. Det var et avgjørende brudd med islamsk kultur og med den nære kontakt som før hadde vært med arabisk og persisk. En storstilt alfabetisering ble satt i gang, og snart vokste det opp en generasjon som ikke kunne lese litteraturen fra før alfabetreformen, og som ikke hadde noen kjennskap til arabisk og persisk, som hadde vært skolespråk fram til slutten av 1920-årene.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bernt Brendemoen (2004). «Tyrkisk». Standardspråk underveis. Oslo: Unipub: 63––80. ISBN 8274771702. 
  2. ^ Bernt Brendemoen og Even Hovdhaugen (1992). Tyrkisk grammatikk. Universitetsforlaget. s. 16. ISBN 8200215911.